Skolevegring eller kanskje riktigere, ufrivillig skolefravær, er vanskelig. Therese Aasvik er forfatter, designer og maler. I vår ga hun ut boka Ingenstedsøya som beskriver dette temaet som hun selv har erfaring med. Therese tar oss med inn i en liten familie med tre generasjoner kvinner. Boka tar opp flere temaer knyttet til ufrivillig skolefravær. For hva gjør du når barnet ditt ikke klarer å gå på skolen? Er det noe med dagens foreldregenerasjonen som gjør dette ekstra vanskelig? Tåler vi at barna våre har det vondt? Er vi rustet for dette i helsevesenet? Og hvorfor er det flere som ønsker å gå vekk fra begrepet skolevegring? Lytt og lær, og kjøp/lån boka i sommer. 

Hvorfor er søvn så viktig? Og er det enda viktigere for pasienter med alvorlig psykisk lidelse? Hvorfor behandler vi ikke pasientene våre med det som virker best, og hva er hjernevaskteorien? Psykologspesialist og forsker Elizabeth Ann Barrett er over gjennomsnittlig interessert i søvn, og spesielt i viktigheten av god søvn for pasienter med samtidig psykisk lidelse. I denne episoden gir hun oss svar på noen viktige spørsmål og forklarer oss hva som er oppdatert god behandling for søvnforstyrrelser. Det er nemlig god hjelp å få.  Ikke minst har hun noen triks til hvordan du kan gjøre det litt lettere å gjøre det som er riktig når du ligger våken. Det er lov å "sova bort sumarnatta...

Tenk deg at du har gjort noe på impuls, og plutselig sitter du der. Lukket inne bak murene på Oslo Fengsel. Vi har vært så heldige å få snakke med psykologspesialist Thale Bostad som er enhetsleder ved Fengselspsykiatrisk poliklinikk i Oslo Fengsel. Hun har i en årrekke jobbet med innsatte som er i krise - for det er en krise å bli frihetsberøvet. Thale tar oss med på en mental reise inn i Oslo Fengsel og beskriver litt hvordan det er å leve der, hva slags problemer de innsatte har, og hvordan vi jobber fra straff til rehabilitering. Et betimelig spørsmål er også om vi kunne gjort mer, det koster mye å være seint ute...

Leger blir noen ganger beskyldt for å være paternalistiske. Men hva er nå egentlig paternalisme? Hvor går grensen mellom å komme med gode råd, og frata pasienten autonomi og frihet? Er det alltid godt å bli spurt om å velge? Og hvis leger er paternalistiske, hva kan være årsaken? Vi diskuterer litt på kammerset.

Hva er sammenhengen mellom krig og spredning av resistente bakterier? Og hvorfor kommer de hit? Hvor blir det av de nye medisinene? Hvordan er det å jobbe med pasienter som ikke blir kvitt svært farlige bakterier? Er vi på vei mot et samfunn der selv et skrubbsår kan få fatale konsekvenser?  Kristian Tonby har et stort engasjement for temaet anitbiotikaresistens, en stille pandemi som han også kaller det. Med lang fartstid som forsker og overlege ved Avdeling for infeksjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus og styreleder i Norsk forening for infeksjonsmedisin blant annet, kan han usedvanlig mye om temaet. I denne episodene deler han sine tanker om hvorfor det er viktig at vi alle har kunnskap om antibiotikaresistens, og at "vent og se" er god medisin. Lytt og lær!

 I en turbulent verden møter vi mennesker som har flyttet og ofte vært utsatt for traumer. Noen er i behov av behandling, men hva skjer når vi møter dem med vår norske virkelighetsforståelse? Selger vi bruktbiler til folk som ikke har noen planer om å kjøre? Akiah Astral Ottesen er psykologspesialist, forsker, forfatter og samfunnsdebattant. Hun har et sterkt engasjement for denne gruppen. I denne episoden deler hun noe av sin kunnskap om hvordan vi kan blir bedre til å forstå og håndtere møtet med fremmede kulturer både i utenfor terapirommet. Det er begrenset hvor mye man kan lese seg opp på før slike møter, men som mennesker har vi med oss mange av redskapene vi trenger i kraft av oss selv. Vi må bare begynne å bruke dem. Lytt og lær! Vi ønsker alle en god påske, og tar en ekstra ukes ferie før vi er tilbake. 

Ketil Slagstad er medisinhistoriker og lege. Han ble nylig nominert til Brageprisen for boka "Det ligger i blodet – epidemien som forandret Norge". AIDS-epidemien kom snikende. Homofile, sexarbeidere og rusbruker var de første som kjente det på kropp og sjel. Historien er dramatisk, men som med så mange andre vonde historier, banes det også vei for nye perspektiver. Det er nok få som har like mye kunnskap som Ketil om hvordan denne epidemien virket inn på ulike sider av det norske samfunnet og hvordan den fortsatt preger oss i dag. Historien er fortalt med en nærhet til de menneskene som ble smittet, men også til de som skulle hjelpe. Ikke minst tar denne historien oss med inn i kampen for et mer likeverdig samfunn, der minoritetsstemmer endelig blir hørt, og seksuell frigjøring settes på agendaen. 

Blir egentlig denne pasienten bedre av å komme til meg, spurte Cathrine Abrahamsen seg. Hun er fastlege på Nøtterøy og har et stort hjerte for pasienter med MUPS, medisinsk uforklarte plager og sykdommer. Dette er fortvilte mennesker som ofte er innom fastlegen. Som lege er det lett å gå i stå, for hva skal man egentlig si, er det noe som kan lindre og gi bedring? Inspirert av kognitiv terapi endte Cathrine med å utvikle et eget samtaleverktøy (ICIT- Individual Challenge Inventory Tool). Målet var å snu tenkning og atferd fra å se hindringer til å se muligheter. Høsten 2023 publiserte hun sin første PhD-artikkel i The Lancet basert på oppsiktsvekkende gode resultater med kraftig redusert sykefravær og økt pasienttilfredshet. Imponerende og verdt å lytte til.

Hvordan er det å våkne på en intensivavdeling etter et alvorlig selvmordsforsøk, omgitt av folk som er superprofesjonelle på å redde liv?  Aina Evensen Helme er en erfaren intensivsykepleier ved Oslo universitetssykehus, og godt igang med en doktorgrad om denne problemstillingen. I denne episoden deler hun noe av sin kunnskap om livet på intensivavdelingen og møtet med mennesker i dyp krise. Hvilke følelser dukker opp i det du skjønner at det ble med et forsøk? Har vi gode nok ferdigheter til å takle dette på en profesjonell måte? Er det farlig å snakke om selvmord med så syke pasienter, eller bør man heller vente på en psykiater? Aina har mange kloke tanker om dette.

Ja, nå er den tida her - og sykehuspresten har det travelt. Julen gjør noe med oss på godt og vondt. Noen har behov for en god samtale og litt ekstra støtte i disse tider. Det er kanskje ikke så mange som tenker på at de kan snakke med sykehusprestene før behovet melder seg. For hva er det egentlig de gjør? Eileen Paus er Sykehusprest ved Oslo universitetssykehus og tar oss med inn i en verden som mange vil tenke på som fremmed om de ikke er regelmessige kirkegjengere. Vi har mange spørsmål, for er det kun kristne som snakker med presten, og hva med de andre trosretningene? Hvordan kan prestegjerningen være en del av et integrert behandlingstilbud i et evidensbasert fag som medisin? Hva betyr det å tro på Gud? Og hva er Gud for Eileen? Hva er sjelesorg, og hvorfor trenger vi grupper for julevegring? Vi håper du blir klokere sammen med oss. Benytter også anledningen til å ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt år! Vi tar en liten ferie, og er tilbake på nyåret. 

Vi har alle en personlighet, men hva menes med en personlighetsforstyrrelse? Er personer med denne lidelsen bare vanskelige og manipulerende? Kan man diagnostisere seg ved hjelp av TikTok? Christian Schlüter er psykologspesialist og har jobbet med denne pasientgruppen i flere år, både ved Oslo Universitetssykehus og hos Akerselvapsykologene. Å ha en personlighetsforstyrrelse preger ikke bare ditt møte med verden, men også hvordan verden møter deg. Det er gode grunner til å kunne noe om dette, det kan gjøre oss bedre i stand til å møte mennesker med disse problemene på en god måte. Ikke minst kan vi bidra til håp om at ting kan endre seg. Christian har flere gode råd til fastlegen i denne episoden.   

Hva er egentlig sosial kognisjon, og hva har det med seksuelle avvik å gjøre? Psykologspesialist og forsker, Anja Vaskinn ved Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, har bred kunnskap om dette. Hun er en av Norges fremste eksperter på hva det betyr å ha problemer med å lese og forstå andre mennesker.  Anja har vært spesielt interessert i hvordan denne typen utfordringer kan prege livet til mennesker med psykose. I senere tid har hun også vært opptatt av sosial kognisjon i relasjon til andre populasjoner, som fengselspopulasjoner og mennesker med seksuelle avvik. Bli klokere omkring et vanskelig tema. 

Kjønnsinkongruens, et vanskelig ord, og et ikke mindre vanskelig medisinsk område. Bølgene ruller stadig i media, og både leg og lærd ser ut til å ha sterke meninger. I denne episoden har Kristin vært så heldig å få snakke med Anne Wæhre, overlege, barnelege, PhD og leder av Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens, barn og unge.  Hun hjelper oss til å få styr på begrepene. For hva er egentlig kjønnsinkongruens? Skal det alltid behandles? Hvilke rolle har medikamenter og kirurgi i dette? Er behandlingen reversibel, er det mange som angrer? Hvordan bør vi tenke i møtet med mennesker som sliter med dette? En ting er sikkert, dette er utfordrende for de det gjelder. Behandling krever omsorg, klokskap og respekt. Lytt og bli litt klokere på et vanskelig tema!

Hva er egentlig god ruspolitikk? Rusreformen har lenge vært heftig debattert i media, og Kenneth Arctander har vært en av frontfigurene. Som leder av RIO, en brukerorganisasjon på rusfeltet, har han sittet i rusreformutvalget nedsatt av Solberg-regjering. I tillegg er han sosionom og i ferd med å ferdigstille en doktorgrad. Rusreformen strandet, og bølgene stod høyt om avkriminalisering av mindre mengder til eget bruk. Vi har vært så heldige å få en snakk med Kenneth om hans syn på reformforslaget og ikke minst forskjellen på avkriminalisering og legalisering. Leser man avisen, ser dette ut til å være vriene begreper.  Vi leger er nok ofte litt mer konservative enn det Kenneth er, men det er viktig å høre flere stemmer enn de vi hører til daglig. Kanskje henger vi litt bedre med i debatten neste gang rusreformen diskuteres i Norge.

Cannabis, hasj, weed, marihuana, hamp - kjært barn har mange navn, sies det. Dette er en plante som ofte skaper debatt.  Vi har vært så heldige å få snakke med Henrik Myhre Ihler. Han er en klok og allsidig psykiater som har viet flere år til forskning på temaet cannabis og psykose. I tillegg har han fordypet seg i denne plantens flere tusen år lange vandring i medisinske praksis. Henrik tar oss på en rask rundreise i historien og deler noe av sin kunnskap om hvordan denne planten kan påvirke mennesker, og spesielt hvilken rolle den kan spille hos personer med psykose. 

Nå er sommeren over, og den har vært preget av mange debattinnlegg om piller, psykiatri og diagnoser. Vi har fulgt med på sidelinjen. I denne episoden tar vi utgangspunkt i et debattinnlegg og pilleskam som vi har noen tanker om. Medisiner er viktig for mange, og de kan ha god effekt, men mange er også skeptiske, og hva handler det om? Er det så stor forskjell på pilleskam i psykisk helsevern versus somatikk? Videre lever vi et samfunn der mye er i endring, hva betyr det for oss som mennesker, og ikke minst barn? Vi mener det er god grunn til at leger og psykiatere bør delta i en bred debatt om disse temaene, og ikke kun i debatten om piller.  

Vi er så heldige å få snakke med psykologspesialist og seniorforsker Carmen Simonsen om bedring og recovery etter alvorlig psykisk sykdom. For går det an å bli helt frisk om du har hatt plagsomme stemmer i hodet eller høyt oppe i en mani? Og hvem bestemmer om du er frisk, er det behandleren eller er det noe pasienten bør ha en mening om selv? Carmen er også opptatt av stigma, og hvordan vi kan hjelpe mennesker å håndtere dette. I denne episoden forteller hun blant annet om et nytt prosjekt som skal hjelpe personer å være åpne om sine psykiske vansker på en hensiktsmessig måte. Det er ingen enkel problemstilling, men det behøver kanskje ikke være så vanskelig heller? 

Legen Shahram Shaygani har kjent radikalisering på kroppen. Som ung ble han sterkt påvirket av religiøse tanker og skulle bli martyr i Iran. I dag er han psykiater, psykoanalytiker, spesialist i rus og avhengighetsmedisin og en sterk forkjemper for ytringsfrihet. Vi har vært så heldige å snakke med han om radikalisering sett gjennom psykoanalytiske briller. Videre snakker vi om hvordan krenkelser kan være et tegn på et sunt samfunn, og betydningen av det åndelige for mennesker i dag. Shahram har sitt daglige virke på Trasoppklinikken, og mener selv et fokus på åndelighet kan  være nødvendig for å komme i mål med god behandling, spesielt der rus ikke er forenelig med det å være en god troende. Dette er en klok mann det er verdt å lytte til!

Øystein Bogen er journalist, forfatter og dokumentarfilmskaper.  Han har arbeidet for TV2 siden midten av 90-tallet, og har mesteparten av tiden vært korrespondent i Russland og Øst-Europa.  Siden i fjor har han vært korrespondent i USA, men skal etter planen tilbake til Ukraina i sommer.  Han har selv mange personlige erfaringer med hvordan det å være journalist i krig- og kriserammede områder kan innebære en betydelig helsefare, både fysisk og psykisk.  Vi vet at det å være vitne til andres lidelser kan utgjøre en betydelig risiko for å utvikle psykiske plager, noe Bogen også har erfaring med.  I denne episoden av Kaffedoktor forteller han åpenhjertig om noen av sine opplevelser som har gått på helsa løs.

Line Alveberg er en erfaren metakognitiv terapeut, med mange års erfaring fra voksenpsykiatrisk avdeling, Vinderen. Gjennom pasientsamtaler oppdaget hun at det ofte skjulte seg seksuelle problemer som bidro til vesentlig redusert livskvalitet. Dette ønsket Line å ta på alvor, og hun fullfører nå en utdanning i sexologi ved Modern Sex Therapy Institute. I denne episoden deler hun av sin kunnskap om hva sexologi er, ulike smertetilstander, hvordan porno kan bli et problem, seksualitet etter overgrep, aldring og sex, og hva vi kan lære av BDSM-miljøet. Også Line bor i Washington DC for øyeblikket. Under opptaket er hun på kaffebesøk hos Lina, mens Kristin er godt plassert i Oslo. 

Per Vaglum er en nestor innen norsk psykiatri, og er blant annet utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden for sin innsats innen forskning og undervisning. Han har også skrevet en rekke bøker, deriblant romaner. Vi har vært så heldige å få en samtale med ham om viktigheten av å lese skjønnlitteratur for å få en dypere forståelse for menneskene rundt oss. Han deler også generøst av sine egne erfaringer som lege, og ikke minst som et menneske som bærer med seg sine egne erfaringer inn i litteraturen. Per Vaglum har selv skrevet roman om egne barndomstraumer fra krigen i «La oss snakke om noe annet: en traumatisert terapeuts historie». Han deler sine tanker om hvordan dette skrivearbeidet preget han. I tillegg snakker vi mye om sorg, og hvordan tapet av en kjær ektefelle kom til å gi liv til en roman om døden, livet og kjærligheten kalt «Jeg elsker, jeg lever». Dette er en klok mann det er verdt å lytte til.

Vi lever i et samfunn med stort fokus på kropp. Aldri har så mange unge mennesker trent i et treningsstudio. Men, å være en muskelbunt, er ikke alltid sunt. Det kan være fristende å få litt hjelp til å bygge den six-packen før sommeren. Anabole steroider er et ulovlig stoff i Norge, men hvor farlig kan det egentlig være å ta en kur i ny og ne? Vi har spurt Ingrid Amalie Havnes som er psykiater og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på bruken av anabole steroider. I denne episoden snakker hun om hvordan anabole steroider virker og hva som er mulige konsekvenser av å bruke dem. Vi er også innom spørsmål rundt avhengighet og hvor man kan henvende seg for å få hjelp.  Og ikke minst, hva innebærer det at det er kategorisert som et ulovlig stoff. Skal det meldes? Viktige spørsmål som angår flere enn du tror. 

Det kan bli både for mye og for lite kjønn i følge Hilde Bondevik. Hun er professor ved Institutt for helse og samfunn ved Universitet i Oslo. Hilde har sin bakgrunn fra idéhistorie og kjønnsstudier, og har i mange år vært opptatt av kjønnsperspektivet i sykdom og helse. Hun skrev blant annet sin doktorgrad om hysteri (av gresk hysteraos = livmor) som er en av de eldste lidelser som er beskrevet i den medisinske historien. Dette var en tilstand som rammet primært kvinner og symptomene var dramatiske. I denne episoden starter vi med hysteriets gullalder fra 1875-1915, og beveger oss over i nåtiden. For hvilken betydning bør kjønn ha i  medisinsk forskning og praksis? Er det hensiktsmessig å dele oss inn i kvinner og menn? Hvordan forholder vi oss til en utvidet forståelse av kjønnsbegrepet? 

Hva er egentlig en bipolar lidelse? Er det arvelig? Hvor mye svinger humøret med en slik stemningslidelse? Hva bør man passe på? Kan man få familie og leve et godt liv? Er man bipolar eller har man en diagnose? Sofie Aminoff er psykologspesialist og en erfaren forsker på bipolar lidelse. I denne episoden forteller hun hva det er, litt om behandling og hvordan man lever med en slik diagnose. Lina er med fra Washington og forteller om sine erfaringer som fastlege - og litt om samarbeidet med psykisk helsevern, på godt og vondt.  

Å leke uten voksenstyring har en større verdi enn ren glede, det handler også om å bli i stand til å mestre utfordringer senere i livet. Men hvor ble det av den frie leken i havet av målbeskrivelser, organisert aktivitet, sosiale medier og innskrenkede uterom? spør Charlotte Lunde som er overlege i barnepsykiatri. Sammen med  professor emeritus i nevrobiologi, Per Brodal har hun skrevet boka "Lek og læring i et nevroperspektiv - Hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst". Vi har vært så heldige å ha besøk av Charlotte i Kaffedoktor. Her deler hun sine tanker om seksårsreformen, måloppnåelser i skolen, lært sykelighet og en økende medisinering av barn. Kanskje er det på tide med samfunnsmessig omveltning? La barna leke!

Er vi på vei inn i en æra der maskiner kan gjøre jobben vi helsearbeidere har gjort tidligere? Med nye Chat-GTP er det i alle fall klart at maskiner kan produsere informasjon som er tilforlatelig likt det vi mennesker kan. Men hva er egentlig kunstig intelligens, og hvilke områder vil vi bruke den på i helsevesenet? Er det etiske dilemmaer vi bør forholde oss til? Og hva har kunstig intelligens med kakeoppskrifter å gjøre? Kim Dysthe har lang erfaring som fastlege, og er nå igang med en doktorgrad. Han forsker på språk og utvikling av chatboter eller snakkeroboter,  som støtte til mennesker som søker informasjon om psykiske plager. I denne episoden forteller han om arbeidet sitt, og hvordan han ser på bruk av kunstig intelligens i fremtidens helsevesen. 

Du har kanskje fått med deg at at mange går rundt med pulsklokker og smartringer som gir informasjon om hvordan det står til med helsa? Torkil Færø er lege, globetrotter, fotograf og forfatter. En mann med mange jern i ilden. Nå har han nylig gitt ut boka Pulskuren som allerede har rukket å bli en bestselger. Den handler om hvordan pulsvariasjonen er et mål på stressnivået i kroppen, og den kan vi måle ved hjelp av digitale verktøy. Det er nok stor variasjon i hvor gode vi er til å lytte til kroppen vår, og Torkil har selv erfart at monitorering av kroppens stressnivå, hjalp han å legge om egen livsstil. Vil du vite mer om hva pulsvariasjon er, og hvordan kunnskap om dette kan oppleves nyttig, så lytt med.

Psykiater Ellen Hagemo har en mangslungen karriere fra klinisk arbeid til klinikksjef for psykiatrien på Gaustad. Hun ser ingen grunn til at vi skal slutte å fortelle historier om dette vakre stedet. Gaustad asyl var da det ble grunnlagt i 1855, et av de mest moderne sykehus i verden. Den gang la man vekt på natur, arkitektur, lys, frisk luft og arbeid. Det ble regnet som helende. Merkelig nok sliter vi med å tenke det inn i dagens planer for den moderne psykiatrien. Men hvordan var det å være pasient den gangen, hvordan var det å bo der, jobbe der, og hvilken behandling fikk man egentlig? Og hva er nå en gang lobotomi? Du vil kanskje ble overrasket over hvor lang tid det tok for norsk psykiatri å kvitte seg med den metoden... Lytt og lær av Dr. Hagemo

Visste du at alle krefttyper har en akilleshæl? Hege Russnes mener bestemt at vi skal gå etter den. Hun er Professor i patologi og leder av Infrastruktur for Presisjonsdiagnostikk innen kreft ved Oslo Universitetssykehus.  I denne episoden forklarer hun hva kreft er, og hvorfor det er en genetisk sykdom. Hun forteller om det nyeste innen diagnostikk,  og hvordan presisjonsdiagnostikk gjør oss mer treffsikre når det gjelder medisinering. Det gir oss muligheten til å skreddersy behandlingen, også kalt presisjonsmedisin. Men kan alle få dette tilbudet, og hva tenker hun om fremtidens kreftbehandling? Lytt og lær! Lina er med fra Washington. 

Hvordan oppleves det når urin og avføring strømmer ut av vagina etter en fødsel? Er det en jobb for den lokale heksedoktoren? Gynekolog og overlege Cathrine Reimers har gjennom mange år hatt et hjerte for kvinner som sliter med fistelskader etter fødsel. En fistel er en åpning mellom vagina og blæren eller endetarmen. Fistler er et omfattende problem i land som Kongo og Uganda. Cathrine forteller levende om hvorfor hun jevnlig velger å dra ut for å operere disse utstøtte kvinnene, og hva det betyr for livene deres. Hva skal du finne på når elementære ting mangler på operasjonsstuen, og hvordan er det å jobbe i en krigssone og bli evakuert på grunn av skuddsalver? Rørende og imponerende. Dette er kvinnehelseproblematikk vi bør snakke om. 

Professor i medisinske atferdsfag, Linn Okkenhaug Getz, er opptatt av hvordan vi bygger bro over det eldgamle skillet mellom kropp og sjel. Et skille medisinere selv er medansvarlige for å ha opprettholdt. Vi har vært så heldige å få snakke med henne om noen av hennes mange interessefelt. Å lytte frem mening i symptomene i stedet for å sende pasienten videre i systemet, er en av hennes kjepphester. Hun er opptatt av begreper som stress og stressrespons, og hvordan bruken av begrepene påvirker lege-pasientforholdet. I tillegg har hun forsket på traumer og fedmeproblematikk, og er opptatt av hvordan den ujevne fordelingen av sykdom i samfunnet henger sammen med økonomi og samfunnsklasser. Lytt og lær!

"Kvinder med begavelse for lægevirksomhed" var ingen selvfølge på slutten av 1800-tallet. Cecilie Arentz-Hansen er både lege og forfatter. Boka med samme tittel, er et historisk verk hun ble nominert til kritikerprisen for. I løpet av 6 år, trålet hun over 25 ulike arkiv for å samle den viktige historien om noen av våre kvinnelige pionerer. Vi har vært så heldige å få en samtale med henne om bakgrunnen for boka, og hvorfor disse kvinnenes historie fortsatt er viktig. De kjempet ikke kun for seg selv, men også for oss andre. Cecilie tar oss med inn i deres verden som var preget av politikk, kvinnehelse, kjønnssykdommer, og hardt arbeid. Men, en basseralle i ny og ne, var det tid til. Studenter var studenter, også på den tiden.

Professor emerita Anna Luise Kirkengen, har en dagsaktuell, personlig historie å fortelle. Verden er preget av uro, og barn vokser opp med krig og traumer tett på livet. Det er problematisk, uavhengig av hvilken side familiene befinner seg på. Anna Luise vokste selv opp i en liten tysk landsby med familier som var på begge sider under krigen. Hennes egen far var ved fronten, og både fortielse og skam farget barndommen. Den påvirket også hennes virke som fastlege på Frogner for deler av motstandsbevegelsen, og senere forskning på traumatiserte mennesker, og deres kroppslige plager. Vi har vært så heldige å få bli med på en spennende reise i etterkrigshistorie og Anna Luises kamp for å øke bevisstheten rundt traumers betydning for utvikling av kroppslige plager. 

Vet du hvor lang tid det tar før en lege avbryter pasienten? Eller hvorfor small talk er viktig, om du liker det eller ei? Bård Fossli Jensen er først og fremst barnelege, men han er også foredragsholder og forfatter med en doktorgrad i medisinsk kommunikasjon. Han har jobbet mye med AMK eller 113, dit du ringer når noe alvorlig har skjedd. Hos 113 teller sekundene, og knute på kommunikasjonstråden kan koste liv. Videre er han opptatt av lindrende behandling for syke og døende barn, og forteller at det krever en spesiell tilstedeværelse. Under pandemien bistod han Bent Høie med råd om kommunikasjon til folket. Vi har vært så heldige å ha en svært engasjerende snakk med Bård om dette viktige temaet.

Å kunne føle på angst er menneskelig. Angst kan være nyttig, og av og til helt nødvendig for å overleve. Men angsten kan også være en bitter fiende som står i veien for livet, og den kan innta mange former. Noen ganger er vi kanskje ikke klar over at det er det vi sliter med engang. I denne episoden snakker vi litt om hva angst er, ulike typer angst og hvor viktig det er å få hjelp om den henger over deg litt for ofte. 

Kommunikasjon er et viktig verktøy i helsevesenet. Men er vi alltid bevisste hva vi sier og signaliserer til pasientene våre? Er det greit å benekte symptomer? Hvordan oppleves det å være behandlingsresistent? Og ikke minst, hvordan er det å være diareen på nummer 10? Det kan ligge mange skjulte budskap i ordbruk, og vi tror det er behov for en større bevissthet rundt dette i helsevesenet. Lina er forøvrig i Washington DC, og vi eksperimenterer med nye måter å lage podcast på.

Oddgeir Synnes er førsteamanuensis ved VID videnskapelige høgskole, og litteraturviter av bakgrunn. Han har i mange år jobbet med skriveprosesser i ulike settinger; for demente, kreftsyke og nå også for pasienter i behandling for psykose. Hva er det som er så bra med å skrive? Kan en dement pasient skrive? Og hvordan er det å være alvorlig kreftsyk og lære noe nytt, kan man fokusere på det? Oddgeir er en mann med stor kjærlighet for litteratur og det poesien kan fortelle oss. Han mener også at det finnes en poet i oss alle, det er bare å finne den frem. 

Riksantikvar Hanna Kosonen Geiran er mer enn gjennomsnittlig interessert i gamle sykehusbygg. Kaffedoktores som har en spesiell forkjærlighet for gamle Gaustad sykehus, setter stor pris på å ha en meningsfelle i dagens reisestudio. Men det er ikke bare gamle bygg som forteller en historie. Hvilke bygg skal vi verne, og hvorfor? Og hvordan henger kulturminnevern sammen med bærekraft? Vi snakker om dette, og mer til...

Vi har vært så heldige å snakke med mannen bak boka Kamerakuren, Torkil Færø. Etter å ha holdt fotoworkshops i alle verdenshjørner, deltatt på kurs med et utall dyktige fotografer og behandlet mange tusen pasienter, begynte Torkil å tenke over hvordan kunnskap om det å ta et godt bilde kan overføres til kunnskap om hvordan vi mestrer livet. Det dannet grunnlaget for denne boka. Den retter seg først og fremst mot brede grupper som ønsker å gjøre endringer i eget liv, men vi mener den med fordel kunne dannet grunnlag for et nytt prosjekt innen psykisk helsevern. Fokus på løsninger i stedet for problemer er meningsfylt for de fleste.

Overgangsalderen er ikke forbundet med glamour, men er den egentlig så ille som mange skal ha det til? Og om man har det ille, er det strengt tatt nødvendig? Hva med menn, har de symptomer det er verd å snakke om? Overgangsalderen eller menopausen er ikke en sykdom, det er en naturlig del av det å bli eldre. Derfor er det heller ingen grunn til å frykte at den tid kommer. Alternativet er så mye verre. Vi deler litt om både diagnostisering og behandling, hvem som bør bruke hormoner og hvem som bør avstå fra det. 

Det er høysommer, og vi synes fortsatt det er verd å vie litt tid til de som sliter litt ekstra i ferietiden. Depresjon kan behandles, og det er flere alternativer enn piller. Vi snakker om de vanligste alternativene, i tillegg til et sveip innom elektrosjokk. Elektrosjokk er en mindre vanlig metode, men omtalen preges oftere av myter enn sannheter.  Ønsker alle en fortsatt god sommer!

Det er sommer og sol - i alle fall av og til. Men alle føler seg kanskje ikke helt i sommerstemning likevel? Visste du at depresjon er en av de vanligste diagnosene som stilles hos fastlegen? Det kan av og til være vanskelig å gjenkjenne en depresjon både hos seg selv, og hos de man ser rundt seg. Vi tar en liten gjennomgang av de vanligste symptomnene du skal være oppmerksom på. Vi bør alle ha noe kunnskap om dette. Du kan hjelpe både deg selv og andre om du blir i stand til å oppdage depresjonen i tide, det er nemlig hjelp å få.  Og husk, det er aldri farlig å spørre noen om hvordan de har det. Med ønske om en god sommer inntil videre.

Hvordan snakker vi med barn når vi er bekymret for rus? Kan man være en god mor når man ruser seg? Når trer meldeplikten inn? I denne episoden er vi så heldige å ha Marius Sjømæling som leder organisasjonen Barn av Rusmisbrukere (BAR), på besøk. Han deler av sin egen historie, og vi får et innblikk i hvor utfordrende det kan være om vi ikke viser tydelig at vi bryr oss om disse barna. Samtidig er Marius klar på en ting - det er mulig å komme seg gjennom en litt humpete barndom. Det krever at vi andre stiller opp. Ta det med deg inn i sommeren! 

Hva er en dialog - og når fungerer den godt? Anne Kristine Bergem er psykiater, og blant mye annet, tidligere leder av Norsk psykiatrisk forening. Hun er en anerkjent forfatter og foredragsholder, og har et ekstra hjerte for barn som pårørende. I denne episoden er det imidlertid den gode samtalen hun snakker om. Den kan en ha med nære venner, kollegaer og ikke minst katten, men det er noen forutsetninger som må være til stede. Gode samtaler er det heldigvis også mange av i helsevesenet, men vi har kanskje litt å jobbe med når det gjelder imøtekommenhet? Dette og flere andre ting har vi gleden av å diskutere i denne episoden av Kaffedoktor. 

Ingen tviler på at pårørende til demenspasienter krever ekstra støtte, men er det like klart at pårørende til pasienter i psykiatrien har samme behov? Møter vi den gruppen med åpne armer, eller mistenksomhet? Hva med taushetsplikten? Og har våre helsepolitikere gitt oss det rammeverket vi trenger for å gi et godt tilbud? Kristin er i tvil...

Smerter i kroppen som ingen finner ut av, det er smertefullt ikke bare fysisk, men også psykisk. Dette er en pasientgruppe Lina har et ekstra stort hjerte for. Disse menneskene ønsker å bli tatt på alvor, men er prøver, tester, røntgen og scanning løsningen? Kan det gjøre vondt verre?  Og sniker skammen seg inn i dette pasientbildet, som i så mange andre? 

Etter at Kaffedoktor mottok et spørsmål om nedtrapping av antidepressiva, dukket det opp mange tanker. Det er ikke alltid like lett å slutte med medisiner vi leger utskriver til våre pasienter. Kanskje er vi for dårlige til å snakke om den delen av behandlingen? I tillegg er det ikke alltid helt klart når det er riktig å begynne med medisiner. Og hva med de vi ønsker å tilby medisiner, men  ikke vil ha dem? Medisinfri behandling av alvorlig psykisk lidelse har fått mye oppmerksomhet, er det greit? Lina og Kristin tenker litt høyt.

Vi er så heldig å ha besøk av kommandørkaptein og sjefspsykiater Erik Salvador ved Institutt for militærpsykiatri og stressmestring. Resiliens er et sammensatt begrep som blant annet handler om evnen til å tåle og tilpasse seg stress og påkjenninger. Hvorfor er forsvaret så opptatt av resiliens, og hvorfor mener Erik vi andre bør være opptatt av det? Erik deler både kunnskap og egne erfaringer med oss i denne episoden. 

Lina fastholder sitt standpunkt om at hun har verdens beste jobb, og forteller gjerne hvorfor hun mener det. Når det er sagt, det er tid for endring så yrket også blir levelig for yngre kollegaer.

Kristin og Lina snakker om psykose, som er et av Kristins yndlingstemaer. Ikke så lett å forstå, men heller ikke så mystisk som noen skal ha det til. 

Lina og Kristin snakker om sykdom og hvordan de tenker om diagnostisering og skjønn - ikke alltid enkelt.