I denne tredje og siste episoden reflekterer vi rundt stillhet, mening og håp. Og ser at fylde ikke kan være uten tomhet, og at mening trenger det meningsløse. Designer: Johanne Hjorthol Fotograf: Jo Michael de Figueiredo

Noe av det såreste som finnes er opplevelsen av å stå utenfor. Hvordan møter man denne følelsen i terapirommet, og hvordan ser kirken og kristendommen på utenforskap? Designer: Johanne Hjorthol Fotograf: Jo Michael de Figueiredo

Presten, psykologen og jeg snakker om forskjellen på terapi og sjelesorg, om psyke og åndelighet. Vi undrer oss også litt rundt begrepet galskap, og konkluderer med at vi alle tre sannsynligvis ville blitt kalt gærninger, og dermed brent på bålet i gamle dager. Design: Johanne Hjorthol Foto: Jo Michael de Figueiredo

Tusen takk.

Det er vondt å være deprimert, og det er vondt å stå ved siden av en som slåss med mørket. Vår gjest kom seg ut av en lang og vond depresjon da han var yngre, og han har skrevet flere bøker om sin prosess for å hjelpe andre med å finne veien. Nå er han ute med boken 'Farvel depresjon. Hvordan hjelpe og støtte en som er deprimert.'

Hvordan er livet som leder? Får man mer spillerom eller er det mest ensomt? Er det på død og liv riktig å klatre helt til topps og få en lederstilling? Vi ser på ulike sider av lederrollen, og snakker om gode og dårlige tilbakemeldinger.

Det er ikke så lett å favne denne samtalen med en av Norges aller største artister, men noen stikkord er selvtillit, klokskap og viljen til å gå sin egen vei i et enormt musikalsk univers.

Han merket det allerede på barneskolen, at han opplevde noe andre ikke gjorde, men det var ikke før han kom i ungdomsårene at det utviklet seg til å bli problematisk. I dag lever han helt fint med diagnosen schizofreni, men kan møte mye frykt når han forteller at han har lidelsen. Han ønsker seg en mye mer nyansert fremstilling, for eksempel skulle han gjerne sett en faktaboks med budskapet: '- Bare chill, det er ikke så stress liksom', i nyhetssaker som omhandler schizofreni.

Det er en stadig økende forståelse for at psykiske lidelser kan bunne i traumer fra barndommen, herunder også mellommenneskelige traumer som krenkelse, utestengelse, overgrep og tidlig tap. Hva skjer med et barn som alltid må være på vakt? Hva skjer med en kropp som alltid er i helspenn? Og hvilke mekanismer utvikler man for å forsvare seg, og kanskje også unnvike de vonde følelsene etter hvert som man vokser til?

Hvis man som barn aldri har fått hjelp til å roe ned sterke følelser, som for eksempel frykt, vil man som voksen kunne få store problemer med å regulere følelsene sine. Noe som kan gjøre livet svært krevende. Vår gjest har skrevet boken ‘Usynlige traumer - fanget av følelser’ hvor hun forteller om hvordan hun har fått hjelp til å bearbeide det smertefulle som til tider lammet henne.

Det kan være vanskelig å snakke om religion, og nettopp derfor må vi gjøre det. Ifølge vår gjest har mange lett for å snakke om de jødene som er døde, men finner det veldig vanskelig å snakke om de som lever.

Vi kan ha lett for å forklare selvmord og selvmordsforsøk med at det ligger en psykisk lidelse i bunnen. Det er ikke nødvendigvis sant. Vår gjest mener det er helt avgjørende at vi ser et større bilde. Vi må begynne å forholde oss til det eksistensielle, og undersøke hvordan mennesket som ikke lenger føler håp faktisk opplever seg selv og sin verden, skal vi klare å forebygge. Og så må vi våge å bli med inn i mørket.

Psykisk vold kan være vanskelig å definere og enda verre å bevise. Det kan også synes nærmest umulig å anerkjenne hva som faktisk skjer, hvis man har levd under så krevende forhold at man ikke lenger stoler på seg selv og egne vurderinger. Det første steget handler om å åpne opp for at noe faktisk er galt, og deretter få sortert og validert egne tanker og følelser av et menneske man stoler på. Vår gjest jobber med dinutvei.no, et sted hvor man kan stille spørsmål helt anonymt.

Man kan man virkelig begynne å lure på hva som er friskt og hva som er sykt når man hører historien til dagens gjest, ikke minst når hun forteller om forskningen sin. Med huspsykolog KariAnne Vrabel

Vi er alle laget for å bli berørt av det nære. Den største forbannelsen med mediene vi til stadighet forholder oss til, er at vi lar de mange tusen der ute få større innflytelse enn de viktige menneskene rundt oss. De som gir oss det vi virkelig har behov for. Med huspsykiater Finn Skårderud

Denne fyren var en av de aller første som sa ja til å være gjest i Pia og psyken, før vi hadde publisert noe som helst. Han er så bra, på så mange måter, og her forteller han blant annet om hvordan han sleit i jobben som kommentator under rettssaken etter 22. juli. Med huspsykiater Anne Kristine Bergem

I denne episoden deles galskap i to; vår gjest trekker et skille mellom de som er mentalt syke, og de som er etisk syke. I tillegg handler det, blant mye annet, om begrepet 'Den mørke triaden', som beskriver psykopati, narsissisme og machiavellisme. Med huspsykiater Anne Kristine Bergem

Til deg som har en legning.

I denne fjerde og siste episoden i temaserien vår, har vi besøk av dronningen av psykedelika i Norge. Hun vant pris for sin masteroppgave, og er drivkraften bak både NPV og den første, store nordiske konferansen om psykedelika. Her forsøker vi å gi hele feltet en høyere himmel.

Hva skjer når man tar MDMA eller fleinsopp? Hvordan oppleves det fra innsiden, og hvilken effekt har det på livet? Vår gjest er følgesvenn for mennesker som ønsker å prøve disse stoffene. Med huspsykolog Simen Fjellstad Holm

Vi ser på psykedelika i en enda videre forstand, både bakover og fremover i tid. Og så snakker vi om hvorvidt man kan få en overdose selvinnsikt med disse stoffene.

Den første av tre episoder som undersøker hva som skjer på den psykedeliske fronten. Både i Norge og i resten av verden. Med huspsykolog Ivar Goksøyr

.

Blander man kvantefysikken inn i psykologien blir det fort kaos, og DA kan det brått skje mye gøy. Vår gjest har nettopp kommet ut med boka 'Livet trives best på kanten av kaos - kvantefysikk i møte med psykologi', og det er ikke usannsynlig at begrepet 'kaos' får et helt nytt innhold etter dette.

Endelig får jeg snakke om meg selv! Sammen med to andre eksperter på bipolaritet. Herregud det gjorde godt, hilsen Pia

Par som skal skilles kan fort legge et tjukt lag med ferniss på virkeligheten når de presenterer det for barnet. Setninger som skal sukre pillen, som at barnet er heldig som får to julaftener, handler først og fremst om at de voksne skjermer seg for barnets følelser. Vår gjest har skrevet to bøker om skilsmisser, her løfter vi frem den siste: 'Skilsmissebarna - historiene som ikke er fortalt'

Han vokste opp med en alkoholisert far som utsatte sin sønn og sin kone for alvorlig fysisk og psykisk vold. Lojalitet og frykt gjorde at hemmeligheten forble en hemmelighet altfor lenge, for som vår gjest sier: Familiers hemmeligheter er tryggere enn Vatikanets. Tidligere i år ga han ut boka "Å sette sammen bitene", hvor han forteller om oppveksten, og alt som har ridd ham i kjølvannet av den.

Får du panikk av tanken på et liv uten smarttelefon? Hva ville du da gjort når du sto i kø, satt på bussen, eller bare satt hjemme og kjedet deg? Møt to studenter som har levd uten lenge, og som begge mener at livskvaliteten har økt betraktelig.

Følelsen av å være forlatt er gjennomgående i veldig mange psykiatriske diagnoser. Hvis mamma og pappa ikke møter deg, ikke ser deg, ikke anerkjenner deg, kan en forlatthetsfølelse formørke livet, uansett hvor flink du blir eller hvor gode resultater du oppnår. Vår gjest har nettopp gitt ut boken 'Er du stolt av meg, pappa?', og han møter stadig voksne mennesker som begynner å gråte når de hører tittelen.

Han hoppet av rett før han var ferdig utdannet nevropsykolog, fordi han ikke fant svarene han søkte. Kroppens naturlige intelligens var en ledesnor, og han begynte å søke langs andre, mer alternative veier. I dag driver han blant annet med såkalt breathwork, som for noen har vist seg å ha en mer forløsende effekt enn flere år i terapi.

Følelser kan ha en tendens til å surre seg sammen, legge seg oppå hverandre og skape en slitsom uro. Vår gjest har nettopp kommet ut med boka 'Hva føler du nå?', og hun er opptatt av at vi må føle følelsene våre, ikke tenke dem. I tillegg til at vi må gi dem en retning.

Et fosterbarn trenger mye omsorg, men det er ikke alltid barnet evner å ta imot omsorgen som blir gitt. Det ser kan hende ikke noen grunn til å stole på voksne mennesker. Vår gjest er prosjektleder for Støttepilar, et veiledningsteam for fosterfamilier. Hun vokste selv opp i en fosterfamilie, så hun har god kjennskap til utfordringene både fosterbarn og fosterfamilier møter.

'Humoren nekter å underkaste seg lidelsen' sa Freud, kanskje er det derfor den er så livsviktig. Rå, mørk og usentimental humor følger ofte i kjølvannet av traumatiske hendelser, og våre mest skammelige tanker og følelser blir forløst av latteren. Vår gjest er programleder for Satiriks og 5080 Nyhetskanalen, og har skrevet boken 'Hva er humor'.

Den kan ha mange forkledninger, din indre kritiker, og den kan stjele mye livsglede. Den kan også være så godt innarbeidet at du ikke lenger hører den. Kritikeren er egentlig en redd vaktbikkje som forsøker å beskytte deg, men den trenger flombelysning for at den ikke lenger skal ha makten over deg. Vår gjest møter ofte selvkritikeren i terapirommet, og nå har hun og kollega Aksel Inge Sinding skrevet bok om den.

Det kan virke både umulig og skremmende, men det finnes veier ut av depresjon og panikkangst. Vår gjest har hatt mange hundre pasienter som har kjempet med lidelser som dette, og nå har han skrevet to små, praktiske bøker som kan hjelpe. I hvert fall med å ta de første viktige skrittene.

Nok en gang har covid slått beina under oss, så vi har dykket ned i arkivet igjen: «Av og til må du bare det. Gi slipp». For vår gjest er det et viktig demokratisk prinsipp at alle har lov til å si de ordene de har behov for å si, og i sin slampoesi får han satt ord på mye som kanskje ville vært vanskelig å få uttrykt på noen annen måte. Han skulle gjerne sett at barn og unge lærte mer om følelseslivet på skolen; han synes dette må være mye viktigere å forstå enn matematikken. Kanskje burde dagens unge lære teknikkene en slam- poet bruker for å få uttrykt det vanskelige de bærer på? Med huspsykolog KariAnne Vrabel

Valgene vi tar, styres av en god del forskjellige mekanismer vi ikke er klar over. Vi tar ca 70 beslutninger hver dag, de aller fleste av disse har liten betydning. Men noen er viktige, og når du skal ta en sånn beslutning skal du spørre deg selv om det er noe informasjon du ikke har lyst til å finne, og så søke etter den. Vår gjest har skrevet boka 'Bedre beslutninger', han er dessuten i gang med en doktorgrad i beslutningspsykologi, så en bedre guide skal du lete lenge etter.

Koronaen har stukket kjepper i hjulene for nye innspillinger, her kommer derfor en populær episode om igjen: Det finnes ingen følelse som ikke har et kroppslig uttrykk; hvorfor og hvordan har da kropp og sinn blitt skilt? Når skal vitenskapen begynne å ta følelsene innover seg, og forholde seg til at alt henger sammen med alt? Vi venter på en revolusjon, og vår gjest står i front av denne revolusjonen.Med huspsykiater Finn Skårderud

Er man som barn utsatt for omsorgssvikt, eller traumatisert på andre måter, kan det være vanskelig å uttrykke følelser og tanker. Lek, om det er via tegning, musikk eller bygging med klosser kan være en måte å nærme seg det vonde på. Vår gjest har lenge forsket på ungdom og selvskading, og her forteller hun om hvordan tilliten kan gjenopprettes hos et ungt menneske.

Han måtte sette seg på sengekanten til sin åtte år gamle datter og fortelle henne at hun kunne komme til å dø. Det gikk bra, og i dag, ti år etter at datteren ble friskmeldt har vi besøk av dem begge i studio.

Han har selv utviklet suksessrike spill, han kjenner alle triksene i boka, han vet akkurat hva utviklere gjør for å få oss hekta. Nå hjelper han mennesker som sliter med spilleavhengighet og gambling, og kommer med gode råd til deg som er skjermavhengig og til deg som har barn som nekter å forlate spillkonsollet.

En episode som tar for seg kjærlighet og ensomhet, parforhold og økende antall single, kollektiver og aldershjem. Og hvorvidt Klara virkelig var klok.

Jeg har tatt Pia og psyken ut av studioet og dratt til Gaustad for å teste hesteterapi. Med Christina Torpe, Solveig Godtlund, Frida Dimmur Paulie Slottsveen og hestene Rambo, Daim, Tiril og Vinterrosa.

Det er lite som skaper en større opplevelse av tilhørighet enn å synge sammen. Vår gjest er dirigent og kunstnerisk leder av Sølvguttene, og han har mye å si om betydningen av musikk for både store og små.

I boka 'Stargate - en julefortelling', møter vi lille Ronja, hennes storesøster og deres alkoholiserte far. Den er forfattet av vår gjest, en kvinne som setter fantasien høyt.

Noen hemmeligheter er så såre og vonde at man ikke orker å dele dem med folk man kjenner. Da kan det være en ide å sende den inn anonymt til Insta- kontoen ‘Norske Hemmeligheter’ og se hvordan fremmede reagerer. Vi har skaperen av kontoen i studio og her forteller hun om hvilke hemmeligheter som gjør sterkest inntrykk på henne.

Hvor bevisst er du på din egen pust? Hvor godt sover du? Er du oppmerksom på hvor mye lys du omgir deg med? Vi er blitt så vant til full belysning at vi ikke lenger legger merke til det, men det er ikke utenkelig at alt det unaturlige lyset vi omgir oss med går utover vår naturlige døgnrytme. Vi har også blitt vant til å puste med munnen, noe som også er unaturlig. Vår gjest har gjennomført noen eksperimenter inspirert av forskning, og har fått seg noen fine overraskelser.

Noen har opplevd å være et annet kjønn helt fra de var små, mens andre begynner å slite med kjønnsidentiteten når de kommer i puberteten. Noen opplever å være det motsatte kjønnet, mens andre igjen ikke finner seg tilrette i noe kjønn. Vår gjest leder Nasjonal tjeneste for kjønnsinkongruens for barn og unge, og her forteller hun om hvilken prosess unge mennesker som sliter med kjønnsidentiteten går gjennom.

Et av de sterkeste forholdene vi mennesker opplever er forholdet til mor. Vår gjest hadde muligens et ekstra sterkt forhold til sin egen mor, lyrikeren Marie Takvam, noe han skiver om i boka 'Hun skrev for å kunne leve'. Her forteller han om hvordan det var å gå opp sporene til et menneske som sakte men sikkert gikk til grunne.

Hun har jobbet innen rettspsykiatrien i mange år, og har sett veldig mange eksempler på at det etter en tid trer frem alvorlig psykisk sykdom hos fengslede. De blir ikke ordentlig utredet, ingen undersøker hva som ligger under hos et menneske som med jevne mellomrom blir psykotisk som følge av rusmisbruk. Det er også nærmest umulig å holde vedkommende igjen for videre undersøkelser dersom han nekter og anses som samtykkekompetent. Vår gjest mener vi vil aldri kunne unngå episoder som den på Kongsberg helt og holdent, men vi bør kunne hjelpe de som lider av eksempelvis alvorlig schizofreni mye bedre enn det vi gjør i dag. (Episoden ble spilt inn før hendelsen på Bislet)

Det kan være så vanskelig å ta barnets smerte ved en skilsmisse innover seg, at foreldre snur seg vekk for å beskytte seg selv. Vår gjest mener at man kan gange opp egen smerte med ti for å få en anelse om hvor vondt barnet har det. Hun skulle ønske at vi opererte som en landsby og passet på hverandres barn når en familie går i oppløsning.

Det er tøft å slite en personlighetsforstyrrelse, men det kan også være en påkjenning å stå ved siden av. Ulike personlighetsforstyrrelser kan skape ulike utfordringer hos pårørende, og det er viktig å forstå det indre landskapet til en som har en forstyrrelse for å kunne navigere riktig. Vår gjest underviser grupper med pårørende, noe som også er til god hjelp for pasientene.

Vi bør være mer opptatt av barns trivsel og motivasjon til å lære enn deres skrive- og regneferdigheter, mener vår gjest. Etter en lang periode med pandemi og isolasjon er det viktigere enn noensinne at de unge blir koblet på hverandre igjen, gjennom lek og andre aktiviteter som ikke er målstyrte. Og det er vel heller ikke helt fjernt å tenke at også vi voksne kunne hatt godt av å leke mer.

Lurer du på om du skal begynne i terapi, og i så fall hva slags type terapi som passer best for deg? Her får du utdrag fra en miniserie vi laget i vår som tok for seg fire av de store terapiretningene som finnes. Vi har snakket med noen av de ledende i landet på hvert sitt felt, her får du vite mer om ISTDP, psykoanalyse, metakognitiv terapi og gruppeterapi.

Musikken sier ikke noe fornuftig, den går forbi forsvarsverkene våre og treffer undringen. Vår gjest beskriver musikk som klingende form under tilblivelse, hvor meningen gis i sammenhengen. Du må våge å gi deg hen til denne tilblivelsen, uten å tolke, uten å forsøke å sette det inn i et system. En tilnærming som kan være like aktuell i møte med andre mennesker.

Det er mye humor i boka Sinnapsykologen, forfattet av vår gjest, men det ligger et dypt alvor bak. Både pakkeforløpet og nullvisjonen for selvmord får gjennomgå. De som jobber innen psykisk helsevern blir holdt ansvarlig på en helt annen måte enn de som jobber innen somatikken, og frykt for å gjøre feil kan resultere i at de som virkelig trenger hjelp ikke får det. Og er det egentlig mulig for noen etat å ha full kontroll over et annet menneske?

Det er 100 år siden den mye omdiskuterte Rorschach- testen så dagens lys. Det kan virke mystisk, at din indre verden kan komme til syne ved at du beskriver noen blekkflekker, men ifølge vår gjest, som er leder av den norske Rorschachforeningen, har denne metoden aldri hatt så solid vitenskapelig status som nå.

Han var redd for at ingen skulle orke å lese hele teksten fordi den var så lang, en frykt som skulle vise seg å være helt ubegrunnet: foreløpig er den blitt delt over 1600 ganger bare på Facebook. Den enorme oppmerksomheten overrasket ham, og han er blitt dypt rørt av de private meldingene han har fått. Som en følge av at han, som leder, nå har fortalt om sin depresjon, håper han at flere våger å snakke med sjefen sin hvis de sliter.

Det har ingenting med intelligens å gjøre, heller ikke evnen til gjennomføre oppgaver. Noen mennesker lar seg bare lettere avspore av strøtanker, mister tiden og glemmer seg. Vår gjest er en distré person og er egentlig ganske fornøyd med det. I boka hun har skrevet, 'Dønn distré' har hun snakket med forskere om fenomenet, og samlet historier fra både kjente og ukjente personer som har gjort de rareste ting fordi hodet deres har vært et helt annet sted.

Psykologifagets begynnelse handler til en stor grad om hypnose, men er i dag kanskje mer forbundet med spektakulære sceneshow hvor en hypnotisør får et menneske til å gjøre de rareste ting. Hypnose brukt riktig kan hjelpe på mange diagnoser, både somatiske og psykiske, ifølge vår gjest, og hun vil gjerne få hypnose inn i psykologiutdanningen.

Vi fascineres av det handlekraftige og det hensynsløse i en psykopat, det finnes utallige filmer og serier som skildrer mennesker med denne personlighetsforstyrrelsen. Det kan være interessant å studere på avstand, men er man i en relasjon til en psykopat er det gjennomgående rådet at man må komme seg unna fortest mulig, og gi opp håpet om closure. Vår gjest har skrevet boka 'Psykopattesten. Se faresignalene og kom deg unna!'. Vi går inn i mørket og ser nærmere på både psykopati, narsissisme og machiavellisme.

Da hverdagsknaggene ble borte under pandemien fikk vår gjest problemer med nattesøvnen. Hun flyktet fra folkemord i Somalia som barn, og da Norge stengte ned fløt gamle mareritt frem igjen. Vi snakker om utfordringene innen psykisk helsehjelp for innvandrere, både terapeutens frykt for traumer og kulturer de kanskje ikke forstår, og det potensielle statusfallet en innvandrer kan oppleve ved å søke hjelp. Og om nordmenns generelle frykt for å stille spørsmål. Med huspsykolog Magnus Johan Engen

Et av menneskets høyeste ønsker er å bli sett, noe de vellykkede gründerne i Silicon Valley har visst å utnytte. Forfatteren av boka 'Ekko - et essay om algoritmer og begjær' tar oss med inn i den skremmende verdenen som skjuler seg bak så mange av de digitale tjenestene vi bruker daglig. Hvor mye makt har vi egentlig over våre valg og vårt begjær, i en digital verden hvor vår oppmerksomhet er blitt et produkt som selges til høystbydende? Hvordan har snaut tjue år med algoritmer påvirket oss?

Byene er laget for oss mennesker, men de blir gradvis mer og mer kommersialiserte, avvisende og ekskluderende. Vi trenger å se spor etter andre mennesker for å føle oss trygge, men byrom vaskes rene så fort menneskene har forlatt det, og det som bygges skal være glossy med blanke, ubrukte flater. Vår gjest vil ha kunstnere med i byplanleggingen, hun ønsker mer kreativitet, flere spor, mer liv i byene, sånn at de blir mer menneskevennlige.

Døden kommer vi liksom ikke unna, så kanskje det er like greit å gå de følelsene vi frykter i møte først som sist. Vår gjest startet et begravelsesbyrå som bryter ut av de tradisjonelle rammene. Hun møter mennesker i sorg jevnlig, og vet hvor uendelig mange ulike reaksjoner mennesker opplever i møte med døden.

En lite tilbakeblikk på starten av Pia og psyken

Diagnosemanualene DSM og ICD ble egentlig utviklet i forskningsøyemed, men ble distribuert så vidt og bredt at de etterhvert ble brukt som fasit. En av farene er at behandlere som lener seg tungt mot manualene blir mer opptatt av å sette riktig kryss på riktig skjema, enn å faktisk se mennesket og konteksten. Vår gjest er ph.d. og jobber også ved psykiatrisk legevakt, og han maner til varsomhet rundt trangen til å kategorisere noe som egentlig er ukategoriserbart.

Vi har en sterk alkoholavhengighet i samfunnet vårt. Alkoholen gir oss en såkalt velfortjent pause fra en grå hverdag, og skal vi møte venner handler det gjerne om å gå og ta en pils sammen (noe vår gjest forøvrig kaller en kvasiaktivitet). Når vi drikker setter vi samtidig en parentes rundt stunden; det som skjer der og da gjelds liksom ikke helt. Fanny Duckert har alltid vært opptatt av rus, og hun skapte storm da hun som ung psykolog stilte respektløse spørsmål rundt vedtatte sannheter. Med huspsykolog Magnus Johan Engen

Man har med seg noe ekstra som menneske når man har beina i to kulturer. Utover den rene formelle kompetansen, som språkkunnskap, finnes det også en skjult kunnskap som vår gjest har jobbet med å gjøre eksplisitt. Hun arbeider med mangfold ved Politihøgskolen, hvor de har gjort en omfattende kartlegging av hva som gjør et menneske egnet til å jobbe som politi.

Både terapeut og pasient ønsker at terapien skal være til hjelp, men det er ikke gitt at dette faktisk skjer. Vår gjest gikk kurs, tok etterutdanning og leste bøker, men opplevde ikke at han utviklet seg som terapeut. Han begynte dermed å lese forskning på feltet og fant at passiv teori faktisk ikke hjalp terapeuter å bli bedre. Nå er han med på et internasjonalt samarbeid hvor man utvikler verktøy til bruk i praktisk ferdighetstrening, også kjent som deliberate practice.

Hvor mye av det et mennesker er ligger nedfelt i genene? Er våre mentale lidelser kun et resultat av arv? Vår gjest er medforfatter på den største, genetiske studien på bipolar lidelse til nå, han har også vunnet pris for sin forskning på schizofreni og kognitive funksjoner. Vi snakker om den enorme kartleggingen av gener som skjer nå, og hvilke fordeler og potensielle farer som følger i kjølvannet av denne forskningen.

Happy Pride! til hver og én som har en legning.

Vi er alle litt forstyrra, men noen ganger blir personlighetstrekk så ekstreme at man vil bli diagnostisert med en personlighetsforstyrrelse. Kort fortalt handler dette om relasjonen med seg selv, og med andre. Man kan for eksempel streve med identitetsfølelsen og lure på om man i det hele tatt har en kjerne, være så unnvikende at man knapt er i bildet, eller ha et overdrevet behov for oppmerksomhet. Det er mange varianter, store variasjoner og ulike grader. Vi forsøker å tegne opp et kart sammen med vår gjest, som blant annet har jobbet på personlighets- poliklinikken på Ullevål sykehus.

Vi fortsetter samtalen rundt musikken, hvordan den påvirker oss, og hvordan den kan hjelpe oss å finne veien innover.

Det er umulig å favne denne episoden med ord, så velger bare å sitere H. C. Andersen: "Hvor ord svikter, taler musikken". Hør episoden først, og så kan du sette på spillelista - Pia og psyken med Erik og Simen - på Spotify.

Vi fortsetter samtalen med filmdronningen, og nå er det filmens påvirkning på psyken vi snakker mest om. I tillegg sneier vi innom tematikk som hva slags type film du bør se på første date, hva du ALDRI må se sammen med foreldrene dine, og hvordan filmer og tv- serier bygger din identitet. (Det er for øvrig i denne episoden Simen får snakke ut om Fleksnes, ikke i den forrigsom jeg kom i skade for å skrive. Simens essay er publisert i maiutgaven av Tidsskriftet for psykologforeningen.)

Psyken har fått kjørt seg på film og TV opp gjennom tidene, fra den tyske ekspresjonismen i svart/hvitt, og frem til titler som Frances, Fleksnes fataliteter, Silence of the lambs og Sopranos. Vi snakker oss gjennom en rekke verk som har gjort inntrykk på oss, også morsomme, underholdende og rørende filmer som Singing in the rain, The long kiss goodnight og Good Will Hunting.

Åndedrettet grenser mellom det ubevisste, automatiske systemet i kroppen, og det bevisste. Det automatiske kan du ikke gjøre noe med, men du kan gjøre noe med det bevisste, altså pusten. Fridykking er en psykologisk hobby som kan være en motgift mot en stressende hverdag. Vår gjest har jobbet som fotojournalist i 30 år, og når han trenger en omstart drar han blant annet til Lutvann og fotograferer under vann.

Vi er mange som stiller spørsmål i jobbene vi gjør; journalister, psykologer, finansanalytikere, leger og ikke minst politifolk er alle avhengige av å få ut best mulig informasjon av mennesker de snakker med. Det ligger i den menneskelige natur å ta snarveier for å komme til målet fortest mulig, men profesjonelle må metodisk gjøre det de kan for unngå å gå i alle de farlige fellene som ligger der og venter. Vi snakker om boken 'Den profesjonelle samtalen - En forskningsbasert intervjumetodikk for alle som stiller spørsmål', som vår gjest har skrevet sammen med politioverbetjent Geir- Egil Løken og journalist Svein Tore Bergestuen.

Hva menes med et såkalt 'fantastisk' liv? Vår gjest fløy høyt som mental coach for toppidrettsutøvere og næringslivstopper, så smalt han i bakken så det sang, og endte på rehab etter lang tids pillemisbruk. Her forteller han om reisen fra en ensom barndom og frem til avgjørelsen om å blottlegge sjela i boka 'Mental rehab, fem steg til en fantastisk hverdag'.

Vi drasser ikke bare rundt på våre egne traumer, forfedrenes traumer forplanter seg også nedover i generasjoner. Vår gjest er tilknyttet IBUP, Institutt for barne- og ungdomspsykoterapi, som videreutdanner psykologer og leger. Vi snakker blant annet om 'Ghosts in the nursery', og hva et barn faktisk trenger for å vokse seg sunt og sterkt.

Det er ikke så lett å sammenfatte denne episoden, så det får bli noen punkter samtalen fikk dreid seg rundt: ensomhet og tilhørighet, dødsangst, Jobs bok, sjelesorg, sannhetens hav, Isaac Newton og sopp. Og ikke minst debutromanen "Komposisjoner av lys" som ble utgitt denne uka.

Når man skal avhøre barn som er blitt utsatt for vold, seksuelle overgrep, eller som selv har vist skadelig seksuell adferd, må avhøret være tilrettelagt og tilpasset barnet. Statens barnehus, et kompetansehus underlagt politiet, er et tilbud til nettopp disse barna. Vår gjest, som jobber ved Barnehuset i Oslo, forteller hvordan de ivaretar barnet og deres pårørende.

Hvordan er det å være deg sammen med andre? I gruppeterapi har du et eget mikrokosmos hvor du kan teste og få direkte tilbakemeldinger, noe som gjør at du blir kjent med deg selv på en helt egen måte. Vår gjest har jobbet med grupper i et halvt århundre, og hun forteller at det ofte handler om å ha tillit til at gruppa selv finner ut av det.

Kan psykisk lidelse rett og slett skyldes tankemønstre? Og kan man bli frisk av å forholde seg til dem på en annen måte? Vi får hjelp til å nyansere bildet av lederen i Norsk Forening for Metakognitiv Terapi.

Vi er kommet til episode to i vår serie om ulike terapiretninger, og i dag snakker vi om psykoanalyse. Hvorfor ligger man egentlig på en divan hos en psykoanalytiker, uten å se ansiktet til behandleren? Og hvordan jobber en psykoanalytiker? Vi besøker dronningen av psykoanalysen i Norge, som er blitt mer og mer opptatt av respekten for møtet mellom to mennesker.

I de tre neste episodene skal vi ta for oss tre ulike terapiretninger. Vi ser på forskjeller og likheter, kanskje kan du lære noe om hva som passer for deg. I denne første episoden i vår lille miniserie snakker vi om ISTDP, og spør om det er sånn at all psykisk lidelse handler om fastlåste følelser og forsvar som må konfronteres.

Omgang med dyr gjør gode ting med psyken vår, og man ser gode resultater med bruk av dyr for mennesker som sliter psykisk. Dyret dømmer ikke, og det vil respondere ærlig på de signalene du sender ut, noe som bidrar til selvinnsikt. Vår gjest har doktorgrad i folkehelsevitenskap, og har vært instruktør for dyreassisterte intervensjoner i en årrekke.

Hvordan representerer klærne du har på deg psykologien din? Hvor mye investerer vi i imaget vårt? Og hvordan har image og mote endret seg opp gjennom historien? Morgenbladets Estetiker svarer!

Sitter man fast i offerrollen blir man aldri mett, uansett hva omgivelsene gir så får man aldri nok. Det er også veldig slitsomt å være sammen med en som sitter fast der fordi det blir feil uansett hva man gjør. Offerrollen handler gjerne om grumsete følelser, og løsningen er å skille ut tydelige følelser som aggresjon og sorg.

I antikken var lykke forbundet med utvikling og det å vokse som menneske, mens vi i vår tid fort tenker at lykken handler om nytelse. Kanskje er det bedre å søke mot flyt, variasjon og det å lære seg noe nytt, enn å lengte etter en strand med paraplydrinker. Vår gjest forsker på livskvalitet, og har nettopp kommet med boka Lykkekuren, hvor hun kommer med helt konkrete råd til hvordan du kan øke kvaliteten i eget liv.

Man kan etterhvert vise til gode resultater ved bruk av psykedelika i behandling av psykiske lidelser som PTSD, angst og depresjon. En av effektene er at pasienten kommer bak sitt eget forsvar, får et utvidet toleransevindu og dermed tåler mer intens eksponering uten å bli overveldet. Vår gjest forsker på bruk av psykedelika i terapi.

Mentalisering handler om å kunne se seg selv utenfra og andre innenfra. Et tegn på at man sliter med dette kan være at man lett havner i konflikt, fordi man har et trangt tolkningsrom og tenderer til å tolke mennesker feil. Mentaliseringsevnen kan trenes opp gjennom individualterapi og gruppeterapi, men også ved å bli bevisst seg selv og sine egne reaksjoner. Vår gjest jobber hos Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, og har lang erfaring med mentaliseringstrening.

Tre blikk på følelser fra tre ulike fagfolk: Hvorfor er det viktig å forstå følelsene våre, hvor mye styres vi egentlig av dem og hva skjer når vi blir overveldet av dem? Dette er noen av spørsmålene som blir løftet frem i denne episoden, som består av utdrag fra tidligere episoder om følelser.

En romjulsprat om intens familiehygge, høye forventninger, og behovet for tydelig kommunikasjon.

Vi snakker om at denne julen er så annerledes, men det gjelder ikke for alle. Ensomheten er, for mange, kanskje akkurat like sterk nå som tidligere julehøytider. Vår gjest er forfatter, hun er glad i det mørke og hun engasjerer seg for alle de som har havnet på livets skyggeside.

Tap av lyst, ereksjonssvikt og smerte ved samleie har ofte med underliggende psykologiske problemer å gjøre. Løsningen kan være å lete i raseriet, ifølge vår gjest. Han jobber med både enkeltpersoner og med par, og han ser at flere sliter med seksualiteten nå under pandemien.

Noen barn bor på barnevernsinstitusjon eller i fosterhjem, og får bare treffe sine foreldre noen ganger i året. Oppunder jul får de tilrettelagt en julefeiring under tilsyn i en av de leilighetene til Myrsnipa Samværssted. Gjesten vår er leder av Myrsnipa i Oslo, og han forteller hvor sårt og vondt det kan være, men også om vakre møter fulle av kjærlighet og varme.

Selv om vi kan ha en tendens til å ønske at vi er spesielle er det ikke så dumt å ha en personlighet som ligger midt på treet. Men hva er egentlig personlighet, og hvor godt blir vi egentlig beskrevet av personlighetstester? Vi ser litt på ulike type personligheter og hvordan de spiller sammen, ved hjelp av vår gjest, medforfatter av boka "Hvem er du? Hvordan forstå deg selv- og alle andre"

Samhandlingsproblemer i helsevesenet skader den som sliter med psyken, og gjør livet svært krevende for de som er pårørende. Vår gjest har en bror med en schizofrenidiagnose og har selv opplevd det hun kaller for ansvarsfraskrivelsesmøter med fagpersoner. Hun har laget filmer om denne tematikken, og får til stadighet høre hvordan helsearbeidere kjenner seg igjen i møtene hun skildrer i filmene sine.

Hva er forskjellen på å være kreativ og å være innovativ? Hvordan skaper man best grobunn for å være skapende? Vi har besøk av en professor i innovasjon, og han sier at evnen til å være innovativ bor i alle mennesker, men at den også må trenes, på samme måte som du ville måtte trene hvis du ville løpe maraton. Han forteller også om et av de første kursene han holdt som var så dårlig at kunden fikk gratiskurs noen år senere som en kompensasjon.

Det er ikke sikkert det er B som skal følge A, kanskje det er Ø du skal gå til? Den lineære tankegangen vi er så vant til blir fort til et hinder hvis du vil skrive kreativt. Det er ikke sikkert det går opp, det kan være motsetningsfylt og du kan jobbe med språket på en måte som ikke er logisk. Vår gjest underviser i kreativ skriving, og det eneste, tydelige rådet han har er at du må skrive. Hver dag.

Alle mennesker er kreative i sitt vesen, og kreativiteten er livsviktig for oss. For å finne den må du tåle tomheten og kjedsomheten, og du må våge å gå deg vill. For å overvinne perfeksjonisten i deg kan det være lurt å tenke at døden er en god deadline, ifølge gjesten vår som har skrevet boken "Kreativitet. Hjernevitenskapen bak ideene og hvorfor dagdrømmerne skal redde verden"

Død og alvorlig sykdom er krevende størrelser å forholde seg til, og noe av det mest intime vi kan oppleve er å være nær et menneske som skal dø. Heidegger beskrev det som at "værensglemselens slør blir trukket til side". Hva kreves av oss? Hvordan gjør vi det best? Er vi villige til å stå der?

Han er mest opptatt av de som faller utenfor, som ikke helt passer inn, og han er kritisk til det etablerte. Han mener også at mennesket er grunnleggende misfornøyd, og at verden ville blitt et veldig mye bedre sted om vi kunne akseptere at vi er ufullkomne. Som han sier: - Vi kan lage et perfekt samfunn ved å ta hensyn til at vi alle er dårlige mennesker.

Dagens gjest gjør det litt lettere å nærme seg de store spørsmålene. I boken Stoisk uro trekker hun filosofien og det eksistensielle inn i dagliglivet. Vi snakker om den eksistensielle lyskasteren som blir slått på av alvorlig sykdom og død, om sosiale medier og andre medier, om valgene man tar i livet og hvordan leve med dem, og om hennes nye, potensielle etternavn Brakkvatn.

Vi har en tendens til å glemme selve det å være fordi vi er så oppslukt av vår identitet og hva vi gjør, og på den måten går vi kanskje glipp av selve livet. En stoiker vil oppfordre mennesket til å se forbi merkelappene, og se eksistensen for hva den er, selv om dette kan skape angst. Vår gjest har skrevet boken Stoisk ro, livsvisdom for vår tid, og sammen med ham løfter vi frem noen av de aller største spørsmålene.Vi har en tendens til å glemme selve det å være fordi vi er så oppslukt av vår identitet og hva vi gjør, og på den måten går vi kanskje glipp av selve livet. En stoiker vil oppfordre mennesket til å se forbi merkelappene, og se eksistensen for hva den er, selv om dette kan skape angst. Vår gjest har skrevet boken Stoisk ro, livsvisdom for vår tid, og sammen med ham løfter vi frem noen av de aller største spørsmålene.

Det kan være lett å rangere traumer ut ifra de ytre hendelsenes karakteristika uten at det nødvendigvis sier noe om hvor dypt traumatisert mennesket er blitt. Vår gjest er psykolog, han kom som flyktning til Norge fra krigen i det tidligere Jugoslavia. Han mener folk er flinke til å undervurdere egne traumer.

Vi er ofte ikke helt i kontakt med de følelsene som styrer adferden vår, vi kan for eksempel gjøre veldig mye for å unngå å kjenne på gamle, vonde følelser. Følelsesuttrykket kan derfor bli helt feil, og hindre oss i å få det vi faktisk har behov for. Vår gjest jobber med emosjonsfokusert terapi, og har gitt ut boken "De seks store følelsene". Sammen med henne snakker vi om viktigheten av å kjenne og forstå egne følelser, og hvordan denne forståelsen også hjelper oss i våre forhold til andre mennesker.

Vi vil gjerne være fylt av følelser som glede og kjærlighet, men de følelsene som kanskje er litt vanskeligere, som sjalusi, sinne og frykt bidrar med viktig informasjon. Lytter vi til dem kan de hjelpe oss med å styre livet i riktig retning. Vår gjest har skrevet oppslagsverket "Følelser Kjennetegn, funksjon og vrangsider", og i del to av vår samtale med henne går vi gjennom de ni gjenstående følelsene: Frykt, sinne, tristhet, avsky, skam, skyld, sjalusi, misunnelse og forakt.

Uten følelser ville vi mennesker hatt veldig vondt for å finne veien i livene våre, de styrer oss i større grad enn det vi kanskje liker å tenke på. Vår gjest har skrevet et oppslagsverk om følelsene våre. Sammen med henne ser vi på deres overordnede betydning, og løfter frem de tre følelsene alle aller helst vil ha skikkelig mye av.

Hvis man er et geni så har man gjerne et anstrøk av galskap, men hvis man er litt gal betyr ikke det at man er et geni. Så er det også slik at det som oppfattes som galskap ett sted vil oppfattes som helt normalt et annet sted, og noe som ses på som helt hinsides i samtiden blir til normalen etter som tiden går. I denne episoden filosoferer vi i spennet mellom det normale og det gale, og får noen kjente filosofers tanker om galskap. Med psykologspesialist Heidi Tessand, og filosof og forfatter Einar Duenger Bøhn.

Som alt annet innen psyken kommer også narsissismen i grader; fra sunn selvhevdelse til sykelig selvopptatthet. Med utgangspunkt i den fiktive karakteren Christian von der Hall, fra bøkene Wonderboy, Fyrsten og Showtime!, snakker vi oss gjennom narsissismens vesen. Med forfatter Henrik Langeland og psykologspesialist hos Akerselvapsykologene, Christian Schlüter

Kriser har muligheter i seg, og det snakkes en del om hvorvidt vi kan endre samfunnet til noe bedre som følge av pandemien. Ukas gjester er begge opptatt av menneskeverd, fra hver sin vinkel, og de setter vår opplevelse av krisen i Norge i perspektiv. Med president i Leger Uten Grenser, Karine Nordstrand og sosialantropolog ved UiO, Ståle Wig Episoden ble spilt inn 6 mai, altså før opprøret i USA brøt ut

I denne aller første videocast- episoden handler det om Pia selv. Hun har besøk av en lege og en psykolog, og får snakket gjennom sin siste maniske episode. I tillegg snakker de tre om bipolaritet, sosiale medier og korona. Gjester: Charlotte Lunde og Magnus Engen Støttet av Fritt ord, Nasjonalbiblioteket og SKB Stiftelsen Kaare Berg

Forbered deg på å få knust noen forestillinger og myter rundt personlighetsforstyrrelser og behandlingen av dem. Vi har besøk av en ekspert på feltet.

Har du sett TV- serien ”Heksejakt”? Kvinnen denne serien er bygget på forteller sin historie og snakker om hvordan hun reagerte. Vi reflekterer rundt hva som gjør at man velger å varsle, hersketeknikker, og hvordan en psyke reagerer på en påkjenning av denne størrelsen. Med huspsykolog KariAnne Vrabel

Selvskading og spiseforstyrrelser kan være vanskelig å forstå for de som ikke slåss med det selv. Mange mener at disse lidelsene «bare» er et ønske om oppmerksomhet, men er det så rart å be om det hvis man ikke har fått oppmerksomhet gjennom oppveksten? Selvskading blir et uttrykk når man ikke har ordene som skal til for å forklare, eksempelvis, et følelsesmessig kaos. Vår gjest har kjempet med selvskading og spiseforstyrrelser i mange år, og her forteller hun om hva som ligger bak. Med huspsykolog KariAnne Vrabel Kaia Eriksen

Det er mye angst og et sterkt behov for kontroll når det kommer til helsa vår. Vi sjekker Google, vi flyr til legen og vi skal ha medisinen eller prosedyren som gjør oss friske. Private leger kan fort sko seg på dette ved å tilby enkel, rask og gjerne dyr behandling. Problemet er at medisin ikke er en eksakt vitenskap og både pasienter og leger må akseptere usikkerheten som en del av bildet.Vår gjest er spesialist i samfunnsmedisin, og han mener medisinen tar livet av oss. Med huspsykolog KariAnne Vrabel

Når det skjer dramatiske ting som drap, selvmord eller ulykker og dødsfall, rykker PP- tjenesten ut for å gi de unge i nærmiljøet, og lærerne deres, nødvendig krisehjelp. Vår gjest er leder av PP-tjenesten i Oslo, og hun forteller at varme og medmenneskelighet er det aller viktigste man kan bidra med, uansett hvilken rolle man har.

De unge har ikke bedt om å bli bombardert med reklame for rumpeløft, eller artikler om hvordan du går ned sju kilo på sju dager. Vi kan gjerne si at de må ta seg sammen, men dette er i bunn og grunn er et strukturelt problem. Det er big business som styrer, og gjesten vår, som leder ungdomsorganisasjonen Press, vil denne businessen til livs. Blant annet med prisen Gullbarbie, som premierer den aktøren som er best på å få ungdom til å føle seg verst.

Jeg ledet Bipolarforeningens temakveld om selvmord, og der ble det sagt så mye viktig og bra at jeg bestemte meg for å lage en egen episode fra dette arrangementet. Her får du høre mennesker med egenerfaring, og forskere og behandlere:Styremedlem i Bipolarforeningen, Stig BechForsker ved NSSF, Fredrik WalbyEgenerfaring: Marianne SecherPsykologspesialist og PhD, Erlend MorkAnsvarlig for Unge LEVE i Vestfold, Veronica Poer

I denne samleepisoden hører du utdrag fra tre tidligere publiserte episoder: Sammen med psykolog Cecilie Benneche, som står bak prosjektet Den følelsen, ser vi på hva følelser faktisk er for noe. Hedvig Montgomery, blant annet kjent for bokserien Familiemagi, løfter frem viktigheten av nærhet og barns følelsesliv, og så ser vi på lykke og livskvalitet med forsker Ragnhild Bang Nes fra Folkehelseinstituttet. Med huspsykiater Finn Skårderud og huspsykolog KariAnne Vrabel.

Hvis terapi ikke funker kan klienten tenke ”- Jeg fikk det ikke til, det er noe galt med meg”, når det kanskje var terapeuten som ikke gjorde en god nok jobb. Terapi kan slå feil ut og i verste fall gjøre vondt verre. Vår gjest har skrevet boken Skadelige samtaler, hvor han tar til orde for en åpnere dialog rundt terapi og terapeutens blikk på seg selv for å sikre det psykiske helsevernet.

Pedofili er ingen legning, det er en forstyrrelse som gjerne bunner i overgrep i barndommen, eller en annen form for relasjonsskade. Pedofili skyves helst nn i de aller mørkeste krokene, og skaper moralsk panikk. Det er derfor uhyre viktig at vi snakker om det, og forsøker å forstå mekanismene bak.Med huspsykiater Finn Skårderud

Hun skvatt da de ville ha henne inn på intervju til drømmejobben; hun husket ikke at hun hadde søkt. Mange års drikking og pillemisbruk vippet henne ofte over i blackout. Hun fikk jobben, og fikset den i noen år før hun ble kalt inn til et møte. Konfrontert med sitt misbruk knakk hun sammen. Og fikk en klem.Et av hennes aller viktigste poeng er følgende: tror du at noen i din nærhet sliter med rusavhengighet må du tørre å spørre, og være forberedt på å bli avvist.  Med huspsykolog KariAnne Vrabel

Da de rigide sosiale mønstrene gikk i oppløsning på begynnelsen av 1900- tallet måtte man finne en ny måte for klassifisering av mennesker. Og her ble intelligenstestene født. Folk fra dårlige kår fikk nå anledning til å vise at også de hadde akademiske evner. Men da skillene mellom overklasse og arbeiderklasse ble vagere, oppsto det et nytt klasseskille; intelligenstestene favoriserte åndens arbeid fremfor håndens arbeid.Vår gjest har undervist, forsket og skrevet bøker om intelligens, og han forklarer blant annet forskjellen på flytende og krystallisert intelligens.Med huspsykolog KariAnne Vrabel

Å jul med din glede! Eller ambivalens. Eller ren og skjær angst. Tiden vi nå går inn i forsterker følelser, både gode og vonde. Er man utenfor på grunn av fattigdom, skilsmisse eller ensomhet kan det være veldig tungt. Og om man er omgitt av masse folk kan man allikevel føle smerte og utenforskap. Gjesten vår jobber i UNICEF og hun er svært opptatt av inkludering, også i jula.

Det finnes mennesker som virkelig tar julens budskap på alvor, og som gjør det de kan for å inkludere dem som befinner seg på utsiden av samfunnet. Vår gjest har arrangert Alternativ jul i over femti år; et arrangement som skaper jul for 2750 gjester ved hjelp av gavmilde givere og 950 frivillige. Her snakker vi varme og medmenneskelighet.

Det er vanskelig å ta imot kritikk men kanskje enda verre å være den som kritiserer. Det er allikevel viktig å våge å stå i det; å forholde seg til kritikken uten å la følelsene ta helt overhånd. Vår gjest har en rekke tips og innspill til hvordan man kan styrke en relasjon ved å gi og ta kritikk på en ordentlig måte.

Det er vondt å ikke se noen fremtid når man er ung; det er tøft å bli ufør før man har kommet ut av tenårene. Vår gjest forsøkte å ta sitt eget liv mange ganger, i perioder havnet han på akuttpsykiatrisk flere ganger i uka. I dag jobber han full tid i Oslo kommune, takket være et miljø som ga ham det han trengte for å finne fotfestet. Med huspsykolog KariAnne Vrabel

Vi har en tro på at vi skal leve evig; at trening og kosthold skal holde døden unna. Med dagens regimer på mange sykehjem forsøker man å holde mennesker i live lengst mulig, men er dette strengt tatt den beste måten å forlate livet på? Vår gjest jobber med de eldste og de sykeste, og hun lurer på hva det faktisk er lov å dø av for tiden.Med huspsykolog KariAnne Vrabel

Når man ikke lytter til kroppens signaler må den til slutt begynne å ule, noe som kan arte seg som en skikkelig psykisk smell. Dette opplevde vår gjest: Han våknet tidlig en morgen og trodde han hadde fått hjerteinfarkt, klarte ikke å komme seg ut døra, fikk paranoia og trodde at et politihelikopter søkte etter ham med varmekamera.To år senere reiser han rundt med sitt show «Hvordan gi litt mer f*en».Med huspsykolog KariAnne Vrabel

En av ti kvinner blir utsatt for alvorlig vold fra sin partner, og det er omtrent like mange menn som kvinner som blir utsatt for lettere former for vold i en relasjon. Er man blitt utsatt for vold én gang, vil trusselen om at det skal skje igjen i seg selv skape frykt, og kjenner man at det bygger seg opp igjen kan man selv utløse voldshandlingen for å slippe å gå og vente. Mange barn som lever med vold i familien blir også svært skadelidende, og dette er et perspektiv vår gjest er veldig opptatt av. Hun jobber på traumeklinikken ved Modum Bad i Oslo, og treffer mange utsatte, men også utøvere.

Som lege møter han mange syke mennesker som ikke aksepterer situasjonen de er i, og som dermed mister maken over over sitt eget liv. De friskeste er de som aktivt jobber med å bli bedre til noe. Fotografering kan være en vei til å takle øyeblikk bedre, og derved også takle livet bedre. Vår gjest står bak boken "Kamerakuren – slik du takler øyeblikket, takler du alt".

Er du en av dem som er redd for å bli avslørt? Som tenker at du snart blir gjennomskuet, at menneskene rundt deg vil se at du faktisk er inkompetent, og at du ikke fortjener jobben du har? Du er ikke alene! Dette er vanligere enn man skulle tro, noe vår gjest - som jobber med ledelse og kommunikasjon - kan mye om (selv om hun er redd for å si det).

Stigmaet ved å ha en psykisk lidelse, som for eksempel angst og depresjon, kan være nesten like tøft å bære som selve lidelsen. Heldigvis er åpenheten blitt større og stigmaet redusert, og en av dem som har bidratt til dette er vår gjest. Han har selv slitt tungt i perioder, og han opplevde at han egentlig ikke hadde noe annet valg enn å være åpen.Med huspsykiater Finn Skårderud

Det finnes en god del regler, både åpenbare og mer skjulte, for hvordan vi skal oppføre oss rundt andre. Disse reglene fungerer som en slags smøring av samfunnet. De har endret seg en del, blant annet som følge av endrede kjønnsroller og mobiltelefonens inntog, men til syvende og sist handler det om å være et ålreit menneske. Vår gjest har skrevet boken «Skikk og bruk - praktisk folkeskikk for moderne mennesker».Med huspsykolog KariAnne Vrabel 

Mange mennesker får tunge psykiatriske diagnoser, som bipolar lidelse eller personlighetsforstyrrelse, når det egentlig er vonde traumer som ligger i bunnen og skaper problemer. Vår gjest er nærmest en rockestjerne innen traumefeltet i dag, og hun har en litt annerledes tilnærming til arbeidet med traumer.Med huspsykolog Margrethe Seeger Halvorsen

Det tok et par år fra de første tegnene viste seg til Jannicke ble diagnostisert, og underveis oppsto det en god del irritasjon over glemte avtaler og tilsynelatende manglende interesse. Derfor kom diagnosen også med en lettelse. Så fulgte en god del diskusjoner om hvorvidt de skulle fortelle omverden hva de gikk gjennom, og siden demenssykdommer er forbundet med mye skam, valgte de å åpne helt opp for å forsøke å endre holdningene. På den måten snudde de skam til stolthet.Med huspsykolog KariAnne Vrabel

Jeg drar hjem til Erna og snakker om selvmord.

Mennesket har ruset seg til alle tider. Rus kan forbindes med avkobling, frikobling og gode opplevelser av å slippe taket i kontrollen, men også ensomhet, utenforskap, skam og ruin. Det er strenge koder for hva slags rus som er innafor, og det er også strenge koder for når det er lov å ruse seg. Vår gjest har en doktorgrad i denne tematikken, og har skrevet boken 'Meningen med rus'.Med huspsykiater Finn Skårderud

Det er kanskje den mest intime jobben du kan ha, det er også en av de mest stigmatiserte yrkestitlene som finnes. Er du sexarbeider blir du fort utsatt for diskriminering fra helsearbeidere og politi, og lovverket gjør arbeidsdagene utrygge. Vår gjest har hatt denne jobben i sju år, og hun gjør det hun kan for å gjøre det tryggere og mer levelig for alle som har valgt samme yrkesvei som henne.Med huspsykolog KariAnne Vrabel

Ikke all forskning er god forskning, og når du leser setningen «Nyere forskning viser....» i mediene bør du ta det med en klype salt. God forskning gjør at vi som samfunn kommer videre, men siden det stadig blir vanskeligere å skille mellom seriøs fakta og fake news er det svært viktig at du som mottaker stiller spørsmål ved det du leser.Vi har besøk av redaktøren i forskning.no som kan fortelle oss om god og dårlig forskning, og hva slags forskning vi lesere er mest opptatt av (ja, det er forskning om psyken)Med huspsykolog KariAnne Vrabel

« Hva jobber du med?» Du har sikkert fått dette spørsmålet, og du har sannsynligvis også stilt det. Vi plasserer en stor andel av vår identitet og selvfølelse i yrket vi utøver, og det kan være veldig krevende hvis du faller utenfor arbeidslivet, eller hvis du har en såkalt bullshit- jobb. En annen inngang til en samtale med et nytt menneske kan være å stille spørsmålet: «Hva står på spill for deg om dagen?»Med huspsykolog KariAnne Vrabel

Dårlig samarbeid og semmer kommunikasjon mellom instanser kan føre til at sårbare barn faller mellom alle stoler, og dermed ikke får den hjelpen de trenger. Systemer og faguttrykk kan til tider gjøre alt så komplisert at ikke bare barna, men også de som skal hjelpe kan gå seg vill. Vår gjest står bak initiativet Stillasbyggerne, som jobber med å forenkle, forbedre og å gi barna helheten de så sårt trenger.Med huspsykolog KariAnne Vrabel

LIVE fra Litteraturhuset:«Er du tjukk i kroppen er du tjukk i huet». Overspising er en lidelse, på lik linje med anoreksi og bulimi. Allikevel blir mange mennesker med denne lidelsen utsatt for slankeråd og fatshaming. En alkoholiker kan velge å slutte å drikke; en overspiser kan ikke slutte å spise. I begge tilfeller handler det gjerne om håndtering av vanskelige følelser. Vår gjest har gått opp og ned i vekt i flere perioder, og erkjenner nå at det må noe mer enn slankekurer til.Med huspsykiater Finn Skårderud

Det krever mot å si nei. Det krever mot å la være å innfri forventninger. Det krever mot å lytte til sin egen sjel. Vår gjest, som er den første kvinnen i verden som gikk alene til Sydpolen, kom tett på seg selv. Det kan man ikke unngå når man er alene i 50 døgn.Vi reflekterer rundt livet, kroppen og sjelen, og snakker om hvordan man kommer bakenfor støyen.Med huspsykiater Finn Skårderud

I sin jobb som psykolog, både for familier, kommende realitykjendiser og stjerner som mister rampelyset, har vår gjest lært mye om relasjoner, og hva oppmerksomhet gjør med oss mennesker. I bokserien Familiemagi ønsker hun å gi noe av denne kunnskapen tilbake. Små og store, superkjendiser og fullstendig anonyme har nøyaktig de samme behovene. Vi er alle laget for å bli berørt av det nære, og den største forbannelsen med mediene vi til stadighet forholder oss til, er kanskje at vi lar de mange tusen der ute få større innflytelse enn de viktige, virkelige menneskene rundt oss som gir oss det vi faktisk virkelig har behov for.

Sveiping, chatting, benching og ghosting. Ah, den magiske verden som åpner seg gjennom en app, hvor uendelige mengder kvinner og menn kan velges. Men kanskje helst vrakes. Man kan si at den som er med på leken må tåle steken, men dating på skjerm gjør gjerne at etikk, folkeskikk og følelser kommer i bakevja, og da kan vi fort glemme det som gjør oss menneskelige. Vår gjest har skrevet om app- og nettdating i boka «Snakkes til uka».Med huspsykiater Finn Skårderud

Pasient- og brukerombudet i Oslo mener vi klager for lite. For at de offentlige tjenestene, som helsevesenet og NAV skal bli bedre må vi melde fra dersom vi ikke får den behandlingen vi trenger og har krav på. Man kan oppleve at man ikke får informasjonen man har behov for, eller at man ikke blir møtt med respekt. Eventuelt at man ikke engang får et møte.I et effektivt samfunn kan menneskeligheten drukne i forskrifter og regelverk, og den utviklingen er lite gunstig. For alle parter.Med huspsykiater Finn Skårderud

«Jeg følte at dette er mitt land og mitt folk. Jeg følte sorg, sinne og savn. Det ble veldig ensomt. Som et tomt rom lagt inne i sjelen » Sitatet er hentet fra boken Flyet fra Saigon, skrevet av vår gjest. Hun kom inn i denne historien via sin kusine, Line, et av de 800.000 barna som ble foreldreløse etter Vietnamkrigen. Line kom med det aller første flyet med barn som ble adoptert fra Vietnam, i 1968.

Manipulasjon er svært effektivt for utøveren, men kan være uhyggelig skadelig for den som blir utsatt for det. Som den berømmelige frosken som ikke hopper ut av gryta fordi vannet er deilig til å begynne med, kan det ta tid før man forstår at man blir sugd inn i et manipulativt spill. Kjenner du på uro så ta den på alvor, er rådet fra vår gjest. Han er forsker ved NTNU, og har skrevet boken «Makt og maktbruk i arbeidslivet »

Nei til Sinnssykehus i Sinsenkrysset! En forsvarstale for Gaustad og alle andre vakre sykehus. Med huspsykolog KariAnne Vrabel

Det finnes ingen følelse som ikke har et kroppslig uttrykk; hvorfor og hvordan har da kropp og sinn blitt skilt? Når skal vitenskapen begynne å ta følelsene innover seg, og forholde seg til at alt henger sammen med alt? Vi venter på en revolusjon, og vår gjest står i front av denne revolusjonen.Med huspsykiater Finn Skårderud

Vi snakker kropp!

Om ledelse og lytting

Generasjon prestasjon

Overspising. Vi må snakke om overspising

Man kan på en måte si at lykken er en bivirkning av levd liv. Når man er veldig opptatt av sin egen lykke blir man mindre oppmerksom på de menneskene man omgir seg med. Da er det ganske rart å tenke på at lykke og glede veldig ofte er knyttet til nettopp dem, båndet du har til dem og hva du gir til dem.Vår gjest er lykkeforsker, eventuelt livskvalitetsforsker ved Folkehelseinstituttet, og hun kommer med fem hverdagsgledetips.Tenker de er like viktige som de berømmelige Fem Om Dagen, om ikke enda viktigere.

Høytiden vi er inne i er krevende. Ikke bare skal man forholde seg til sine egne følelser, man skal også forholde seg til andres.Følelsene har et dårlig rykte, og det kan være mange grunner til det. Det hersker mye forvirring i dette landskapet, for eksempel kan selvhjelpslitteraturen, i sin streben etter å forenkle, komme til å misbruke følelsene og det psykologiske språket som beskriver dem.Vår gjest er psykolog, og sammen med fotograf Jo Michael de Figueiredo leker hun med erfaringen ved å føle. De ser på hva som faktisk skjer i kroppen og ansiktet, gjennom prosjekt_denfølelsen.

I disse førjulsdager, hvor følelsene lett kan gå bananas, kan kanskje han karen her gi litt kraft og styrke. Han kommer med viktige budskap til den som føler seg feil, annerledes og utenfor, og til den som sliter med å finne veien hjem til seg selv.Han kan dessuten synge.

I romanen «Kinderwhore» møter du Charlotte som utsettes for både omsorgssvikt og overgrep. I samtale med forfatteren snakker vi om hvordan et barn kan reagere under så ekstreme forhold, og hvor viktig det er å se hva som ligger bak oppførselen til et barn, enten det forsøker å sende subtile signaler, eller det utagerer. Og hvor vanskelig det kan være å opparbeide tillit hos noen som er så dypt sveket.

HM Kongens Gardes Drilltropp er verdens beste. For å bli antatt kreves det mye, både fysisk og psykisk; aspirantene blir presset hardt. Hva skjer med de unge som går gjennom dette, kan det bli for tøft? Hva skjer med psyken når man presser seg selv over grensen for hva man tror man klarer? Vår gjest er Troppsersjant og Sersjant 1. klasse i Drilltroppen, og han er svært oppmerksom på de sterke følelsene som blir satt i sving.

De blir ofte kalt gribber og ulver, disse menneskene som har som jobb å informere oss om hva som har skjedd ute i verden. Det kan være en enorm påkjenning å være tilstede ved en katastrofe og så ikke hjelpe de som lider, men derimot fotografere, eller stille spørsmål til ofre og pårørende. Vår gjest har forsket på stressreaksjoner hos journalister, en gruppe som gjerne har fått høre at de får tåle såpass hvis de skal fortsette i yrket.

Han var redd, da han førti år etter skulle åpne opp og fortelle omverdenen om skrekken fra barndommen. Om hvordan han og søstrene luktet seg frem til tilstanden til sin alkoholiserte og voldelige far. Luktet det sprit da de åpnet døren kunne de bli hjemme, luktet det derimot øl var det bare å legge fra seg sekken og gå ut igjen. Åpenheten gikk bedre enn han noensinne kunne forestilt seg; han inspirerte blant annet andre til å fortelle om lignende hemmeligheter de selv hadde båret hele livet. Med forestillingen «Lykkeliten» håper han at han kan hjelpe andre som står i det samme som han gjorde. Med huspsykolog KariAnne Vrabel

Schizofrenidagene favner mer enn 'bare' psyken, de trekker også inn kultur i konferansen. Det første året dagene ble arrangert demonstrerte den lokale kunstforeningen fordi de mislikte at kunst ble blandet inn i psyken. Det er tredve år siden konferansen ble startet, og hovedtanken bak var å bryte ned stigma. Noe som altså var svært nødvendig. I år var det Flokken som var den overbyggende tematikken, og Finn og jeg snakker med Schizofrenidagenes far, Jan Olav Johannessen, om hvordan flokken ser ut nå om dagen, og hvilke utfordringer dagens unge står i.Jeg snakker også med dr. Gabor Maté om hans tanker rundt ADHD, og med professor Allen Frances om hva som har skjedd innen psykiatrien de siste femti årene. Blant annet.

Kunsten oppholder seg i en sfære bortenfor ordene, og derfor kan vonde følelser ofte lettere få slippe til ved å for eksempel male dem. Det underbevisste kan også lettere komme til overflaten. Vår gjest var en pioner innen kunstpsykoterapi i Norge, og gjennom sine 40 år som terapeut har hun hjulpet sine pasienter med å løsne opp i knuter ved hjelp av kunst.

Det er ikke alltid møtet mellom pasient og psykiatri går så bra, diagnoser kan være feil, og diagnoser kan bli stilt altfor sent. Det kan hende man har krav på erstatning dersom man ikke har fått den behandlingen man burde ha fått, og da er det Norsk Pasientskadeerstatning man skal kontakte. Vår gjest er jurist og koordinator der, og hun vil gjerne nå gjennom til de menneskene som kunne hatt krav på erstatning.

«Når jeg leker med katten, kan jeg da være sikker på at det ikke er den som leker med meg?» sa Michael de Montaigne. Hvor bevisste er egentlig dyr? Hvor mye forstår vi av dem? Hvor godt forstår de oss? Gjesten vår er en filosof med to katter og en hund, og han har fundert en del på dette.

Når man sliter med dissosiasjon opplever man at ting ikke henger sammen, man kan miste begrep om tid og sted, og man kan oppleve å være utenfor seg selv. Lidelser som dette kommer gjerne som følge av traumatiske hendelser. Vår gjest forsker på dissosiative lidelser og traumer, og her snakker vi om hvordan man best møter det.

Folk som har Asperger syndrom sliter, i likhet med mange andre som baler med psyken, med en masse fordommer. Folk har en tendens til å tro at alle med Asperger er som Rainman. Det er rart med det, men det er faktisk sånn at også disse menneskene er forskjellige. Noe vår gjest er veldig opptatt av å formidle.

Man kan velge å hate, eller man kan velge å la være. Man kan velge å være stille, eller man kan velge å dele sin smerte. Vår gjest har tatt stilling til disse valgene. Hver dag velger hun å ikke hate, selv om hun kunne hatt god grunn til det. Og ut av stillheten, ut av smerten, har det vokst slampoesi som ikke bare har gitt henne tittelen norgesmester, men også nordisk mester.

Det kan være vondt å bli gammel, og ekstra vondt hvis man utvikler demens. Dette er også vanskelig for de som står rundt, som skal forsøke å hjelpe, uten at det går på stoltheten løs for den som har begynt å slite. Vår gjest tok et langsomt farvel med sin far, og har nå skrevet bok om prosessen. Hun forteller om avmakten og sårheten, og oppfordrer familier til å ta de smertefulle samtalene før det er for sent.Med huspsykiater Finn Skårderud.

Spiseforstyrrelsesforeningen inviterte oss til liveinnspilling på Litteraturhuset under deres temauke «Perspektiver på psyken». Her snakker vi om åpenheten og hvor viktig den er, men også hvor nennsomt den bør benyttes. Vi rører ved angsten og ensomheten, og ser på dagens diagnosesystem og hvorvidt det tjener de menneskene det skal hjelpe. Med huspsykiater Finn Skårderud

Alle mennesker har en iboende rytme og en iboende musikalitet, og gjennom musikken kan vi møte det som bor bortenfor ordene. Vi blir dypt anerkjent som mennesker gjennom musikk, og vi må bort fra den elitistiske tanken om at musikken tilhører eliten, mener vår gjest; musikken tilhører alle. Hun er en av landets, om ikke en av verdens fremste musikkterapeuter, så hun er verdt å lytte til. 

«Av og til må du bare det. Gi slipp». For vår gjest er det et viktig demokratisk prinsipp at alle har lov til å si de ordene de har behov for å si, og i sin slampoesi får han satt ord på mye som kanskje ville vært vanskelig å få uttrykt på noen annen måte. Han skulle gjerne sett at barn og unge lærte mer om følelseslivet på skolen; han synes dette må være mye viktigere å forstå enn matematikken. Kanskje burde dagens unge lære teknikkene en slam- poet bruker for å få uttrykt det vanskelige de bærer på? Med huspsykolog KariAnne Vrabel

Vi må fortsette å snakke om 22. juli. Det gjør vi sammen med en psykologspesialist med fordypning i traumer, som dro til Sundvolden den 23. juli for å stå ved siden av de overlevende og de pårørende.

Et så massivt mediekjør som det vår gjest sto i for ti år siden kan gå på integriteten løs, men også private kriser kan være uhyggelig skremmende og vonde. Så er spørsmålet hva man da gjør gjennom en krise, en offentlig eller en privat en. Er det for eksempel en mulighet å knekke sammen og begynne å gråte på jobb, og dermed kanskje få den omsorgen og støtten du trenger? Med huspsykolog KariAnne Vrabel

Rusmidler virker så inn i hampen godt; ingenting fyrer belønningssenteret vårt så godt som rusen. Når den fjernes må den erstattes, og det skal enorme mengder kjærlighet til å stå ved siden av noen som slåss med rus. Vår gjest har laget filmen «Røverdatter» som viser hvordan håpet blir knust, igjen og igjen, når hun forsøker å hjelpe sin far. Også fordi systemet så altfor ofte jobber mot henne. Samtidig viser filmen, og samtalen vår, akkurat hvor viktig håpet er, og hva man kan utrette bare man ikke gir opp. Så lenge man ikke selv går under. Med huspsykiater Finn Skårderud.

Naturen er full av eksempler på avanserte fellesskap, blant annet tar en koloni med slimsopp gode, kollektive avgjørelser uten at noen bestemmer. Celler må samarbeide for å overleve, og det må også vi mennesker; samfunnet kan utrette mer enn enkeltmennesker kan hver for seg. Vi snakker med vår gjest, biolog Dag O. Hessen, om hvorfor vi da slåss så mye, om hvor ondskapen kommer fra, og hvorfor vi ødelegger kloden vår. Vi søker rett og slett svar på de store spørsmålene ved å se på det bitte lille.  Med huspsykolog KariAnne Vrabel.

Religion kan bidra med håp, tilhørighet og ikke minst gi oss mennesker fortellinger vi kan lene oss til. Samtidig kan religion brukes til å skape frykt og gjøre stor skade, ikke minst på sårbare barnesinn. Vår gjest brøt ut av en pinsekarismatisk menighet, hvor hans far var pastor, for ti år siden. Han har siden fortalt sin historie i boken «Jesussoldaten», og jobber aktivt for å hjelpe barn som opplever noe av det samme han selv gjorde. Med huspsykiater Finn Skårderud.

Hva kjennetegner en god terapeut? Når har terapien effekt, og når har den det ikke? Vår gjest forsker på nettopp dette, og kommer her med en rekke gode innspill både til teraputer og til alle oss som går i terapi.Med huspsykolog KariAnne Vrabel.

Om tv- serien SKAM, og om hvordan psyken har det her til lands. Med Henrik. Og Else, Sigrid, KariAnne og Finn.

Om hersketeknikker og det mørke triangelet med Sigrid. Og Else, KariAnne og Finn.

Om psykologi vs. psykiatri med huspsykolog KariAnne Vrabel og huspsykiater Finn Skårderud. Om terapi, kondolerer og gratulerer med Else.

I jubileumsepisoden vår har vi besøk av Else Kåss Furuseth, Sigrid Sollund og Henrik Holm. Med huspsykolog KariAnne Vrabel og huspsykiater Finn Skårderud.

Man kan man virkelig begynne å lure på hva som er friskt og hva som er sykt når man hører historien til dagens gjest, ikke minst når hun forteller om forskningen sin.

Kroppsspråk har stort sett vært ukebladmat; seriøse fagfolk bruker ikke så mye tid på slikt. Det er for eksempel ingen undervisning i dette språket på utdanninger som har med psyken å gjøre.Noe som er litt rart, for det er jo i møtet - øye mot øye og ansikt mot ansikt - vi mennesker blir skapt. Vi snakker både med oss selv og andre via kroppen, og grunnleggende følelser som skam, glede, tristhet og forakt kommer til uttrykk på samme måte verden over. Det er egentlig det eneste felles språket vi mennesker har.Vår gjest har skrevet bok om kroppsspråk, og har snakket med en rekke mennesker som bruker dette språket aktivt i sine jobber.

Vi må snakke om selvmord

Den siste tidens hendelser kan tyde på at maktforholdet mellom kvinne og mann er i endring. Hun ønsker seg likevekt på arbeidsplassen, en åpen dialog uten hersketeknikker, og respekt; både i edru og påvirket tilstand. Dette skjer selvfølgelig ikke uten tildels sterk motstand fra mannen, men det stopper ikke vår gjest fra å fortsette å bråke noe jævlig. Hun er en av vår tids sterke representanter for feminismen, som nå har funnet veien inn i nye nabolag.Med huspsykiater Finn Skårderud

Det finnes ulike former for skam, felles for alle formene er at de formørker livet. Vil du finne tilbake til fargene må du rette lykten inn i mørket, lytte etter gråtens ulike tonearter, og være villig til å våge tilliten. Vår gjest er en spesialpsykolog som omtales som en handelsreisende i skyld og skam.  Med huspsykolog KariAnne Vrabel.

Det er enklere å bli sviktet enn å selv svikte. Det er krevende å oppleve at det ikke lenger er noen som behøver deg. Det gjør vondt å bli eldre. Dette er noen av knaggene i vår samtale med forfatteren, mammaen og datteren som er ukas gjest.

Den massive informasjonsflommen vi utsettes for, den stadige iscenesettelsen av oss selv i sosiale medier, den omskiftelige verden vi må forholde oss til; alt krever så mye av oss at vi, og kanskje spesielt unge mennesker, kan få problemer med å se hvordan innsiden henger sammen med utsiden. Som vår gjest sier: " - "Innsiden vår er der selv om den ikke synes, det skjer noe der hele tiden, og det trenger å bli vært hos."

Barneombudet får høre at hun er kravstor når hun ber om en millliard kroner i året til forebygging av vold og overgrep mot barn. Rent kynisk er det rett og slett vanvittig god Return On Investment her; de alvorlige helsemessige problemene et menneske kan utvikle som et resultat av overgrep koster samfunnet enorme summer, og det er altfor mange barn som blir skadet. Man vet også hva som skal til for å forebygge. Så hva er det vi venter på?

Det kan være tøft å være pårørende til en som er psykisk syk, og mange vet ikke hva slags rettigheter de har. Pårørende er heltene som ofte blir glemt, og denne episoden er til ære for alle som står nær en som slåss med psyken. Vår gjest er daglig leder for Pårørendesenteret i Oslo, hun er selv søster av en som har diagnosen schizofreni, så hun kjenner rollen som pårørende godt.

Folk i ekstreme situasjoner kan begå ekstreme handlinger. Når en far dreper sitt barn og deretter tar sitt eget liv skal vi ikke se til ondskapen. Vi skal se til fortvilelsen, for han ser ingen annen utvei. Og han tar med seg det kjæreste han har. Vår gjest forsker på barnedrap og partnerdrap, og hun vil at vi som samfunn heller burde se på hvordan vi sviktet og hva vi kunne gjort for å hjelpe, fremfor å demonisere de som agerer i desperasjon.

Hun har fått flere livsutfordringer enn de fleste, den seneste og vondeste da hun nesten mistet livet i en sykkelulykke for noen måneder siden. Livsgleden og motet er allikevel intakt; gjennom sitt virke som prest er hun blitt svært bevisst på at livet langt fra fordeler goder og onder likt mellom mennesker. Vi snakker om livsmot, om tro og om viktigheten av å være del av noe større enn deg selv.

Lederrollen kan være en enorm påkjenning, og mange ledere slåss med en redsel for å bli avslørt eller avvist. Det blir ekstra tøft hvis man ikke tør å fortelle om skrekken til noen andre. Vår gjest sto oppi sin livs utfordring da han opplevde å miste grepet som leder, og var på nippet til å slutte. Han valgte heller å møte skrekken i all sin prakt, og oppnådde fantastiske resultater som følge av det.

Venner har en utrolig viktig rolle i livet til en som sliter psykisk. Har du en venn som trekker seg unna kan det være han føler seg annerledes enn flokken sin og er redd for å dele det med noen. Har du en venn som plutselig begynner å legge ut om rare visjoner kan det være hun er i ferd med å utvikle en psykose. Du kan bidra ved å være der, og ved å bry deg. I dag starter kampanjen #psyktgodvenn, vår gjest er en av dem som står bak kampanjen, og her får du noen gode innspill til hva du kan gjøre.

Torstein var en ung fotballspiller, ønsket av Juventus, som valgte å legge opp på grunn av presset. Dag er psykolog for toppidrettsutøvere som har gått på en psykisk smell. Begge er opptatt av at unge idrettutøvere bør bli bedre ivaretatt; som mennesker, og ikke bare som noen som skal prestere.

Hvordan ville det vært å gå på jobben hver dag i 13 år, og til stadighet oppleve at du ikke mestrer det du driver med? Sånn er livet for skolebarna som sliter med tall og bokstaver. En av forfatterne av boken ’Hvordan fatte matte’ hadde store problemer med både lesing, skriving og matematikk da hun gikk på skolen; hun lærte disse grunnleggende ferdighetene først da hun var 36. Siden den gangen har hun jobbet hardt for å hjelpe barn med å få på plass alle steinene i kunnskapsgrunnmuren.

Ninis narkotikaproblem skapte et sterkt samhold i familien Stoltenberg, men han vet hvor krevende det er å stå som pårørende. Han vil bidra så lenge han lever med å gjøre narkotikaproblematikken til en folkesak, og mener det burde engasjere mer enn det gjør, rusmisbruk tar tross alt dobbelt så mange liv som trafikken gjør, hvert eneste år.  

Hun vokste opp med en mor som var alkoholiker og udiagnostisert bipolar, og hun ble utsatt for seksuelle overgrep av sin far. Hun opplevde en rekke svik, også fra systemet rundt. Barn opplever omsorgssvikt i alle typer familier, i alle lag av samfunnet. Vår gjest ønsker å bidra til forebygging ved å gi rusmisbruk og psykiske lidelser et menneskelig ansikt.  

De reduserer stress, de senker hjerterytmen og de øker oxytocinnivået; de gjør oss rett og slett gladere. Vi snakker om dyrenes påvirkning på psyken vår i denne episoden. Vår gjest er forsker ved NMBU, og hun blant annet har sett på hvordan dyr hjelper demenspasienter og mennesker som sliter med depresjon og angst.

Tarmen med sin bakterieflora påvirker psyken vår. Man vet ennå ikke helt hvordan eller hvor mye, men tarmsystemet omtales nå gjerne som vår andre hjerne. Forsøk viser blant annet at engstelige mus blir modigere hvis de får tarmfloraen til en modig mus, og vice versa. Vi har besøk av en lege som har forsket på tarmen i over ti år, og i denne episdoen får du både et historisk tilbakeblikk på tarmen, i tillegg til at du får skisssert noen fremtidsscenarier som er ganske heftige.

Et traume oppstår ikke bare av én sterk og vond hendelse, forskningen er blitt mer opptatt av hvordan langvarig belastning påvirker et barn. Hjernen vår reagerer på mønstre, og det store folkehelseproblemet kommer av vonde erfaringer barn har over tid. Heldigvis er hjernen vår plastisk, den utvikler seg hele livet, så det er håp for den som slåss med en vond barndom. Vår gjest er en av Norges fremste innen traumeforskning, og vi snakker blant annet om hvordan man best kan vugge en voksen.

Spør du en som har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse om hun føler seg slem, dum og stygg, er sjansen for at hun svarer ja på alle tre veldig stor. Gjesten vår føler at hun har vunnet psykiatriens lotto fordi hun ikke lenger har diagnosen som skapte så store problemer for henne gjennom hele oppveksten. Noe av det viktigste for henne var å bli sett for det mennesket hun var.

Hennes storesøster døde plutselig og uforklarlig, og spørsmålene som fulgte i kjølvannet ble bare flere og flere. Trangen til å finne svar var så sterk at Anniken brukte elleve år på å lage dokumentarfilmen «Dødsårsak: Ukjent», hvor hun blant annet gikk legemiddelindustrien etter i sømmene. Bildet hun tegner av denne industrien er ikke pent.

En manipulator kommer i mange forkledninger, og det kan ta tid før du forstår at du faktisk blir manipulert. En manipulator spiller på svakhetene dine, så noe av det viktigste du kan gjøre er å bruke hodet fremfor følelsene. Du bør blant annet lære deg å forklare deg fremfor å forsvare deg. Vår gjest er både psykolog og advokat, og har skrevet bok om manipulasjon.   

Han var en av de 89 som overlevde Alexander Kielland- ulykken. Her forteller han sin historie fra den dramatiske dagen, og snakker om hvordan han taklet tiden som fulgte. Det er ikke sikkert at det beste for psyken er å snakke mest mulig om det som skjedde, det kan være bedre å fokusere på å finne tilbake til tryggheten.

Naturen gir psyken hvile. Tankene får en annen form når du tilbringer tid der ute, bevissthetsstrømmen forandrer seg. Du trenger ikke den språklige logikken, du kan flyte inn og ut av bilder, og forsvinne inn i drømmeaktige tilstander. Det betyr ikke at du må tilbringe en måned alene på en fjelltopp, det er mye mer natur i en by enn du kanskje har tenkt over. Gjesten vår er økopsykolog og Oslo MDG sin andrekandidat på stortingslista.

Det kan være vanskelig å forstå at retten lar en påstått voldtektsmann gå fri, men vårt system fungerer slik at tvilen skal komme den tiltalte tilgode. Er ikke bevisene gode nok, skal ikke vedkommende bli dømt. Det er mange nyanser man ikke ser som utenforstående, og det lett å gjøre seg til dommer over noe man selv ikke har deltatt i, noe vi ofte ser i kommentarfelt etter at en dom har falt.I denne episoden tar vi med psyken inn i rettssystemet vårt sammen med en dommer fra Oslo tingrett.

Bruken av tvang er høy ved norske sykehus. Martin Veland begynte å stille spørsmål ved de tradisjonelle måtene man taklet pasienter på, ved psykiatrisk inntakspost på Lovisenberg Sykehus. Han satte i gang et prosjekt for å se om man kunne redusere tvangsbruken, og prosjektet var en dundrende suksess: de reduserte tvangen med 85 prosent. Vår gjest er en klinikksjef som våget å tenke annerledes.

«– Dette handler om de grunnleggende menneskerettighetene. Vi har gitt politi og helsetjenesten helt unike muligheter til å gripe inn mot den enkelte. Rundt det har vi bygd noe som vi har trodd har vært et godt system for å ivareta rettssikkerheten for den enkelte. Den troen slår nå sprekker»  sa helseministeren etter VGs avsløringer om hvordan hundrevis av psykisk syke pasienter var blitt reimet fast til sengene sine på ulovlig vis ved norske sykehus. Vår gjest er en av de to VG- journalistene som vant SKUP- prisen for denne serien.

Vår gjest rår over en tredjedel av statsbudsjettet, og betaler ut 15.000 kroner i sekundet. Verdens lykkeligste land har et av verdens høyeste sykefravær, og mange av dem som mottar hjelp fra NAV slåss med psyken. Vågeng skulle gjerne sett et tettere samarbeid mellom arbeidsliv og helsesektor, for hun er sikker på at arbeid er bra for psyken. I hvert fall så lenge vi opplever mestring.

Hva skjer med et menneske som må flykte, som ikke lenger føler tilhørighet til noe sted, kanskje heller ikke til seg selv? Flyktninger som kommer til Norge har ofte, i tillegg til å ha blitt revet ut av alt som gjør et liv til et liv, også blitt utsatt for umenneskelige påkjenninger. Får de den psykiske hjelpen de trenger når de kommer hit? Gjør vi nok for å forhindre at traumene ikke går i arv til de kommende generasjonene? Vår gjest er dypt engasjert i flyktningers psykiske helse, både som professor, forsker og psykoanalytiker.

Han kollapset på jobb som programleder i P4 etter mange år med alkholmisbruk, og det var først da han traff  bunnen, og ikke lenger hadde noe å forsvare, at han evnet å endre livet sitt. Han har i ettertid gitt sine barn ubegrenset rom til å fortelle om hvordan de opplevde livet med ham som alkoholiker, og han er sterk og klar i sin oppfordring til alle voksne: Vær bevisst på alkoholforbruket ditt når du er sammen med barn.

Psykisk vold mot barn, som ydmykelser og latterliggjøring, kan gjøre alvorlig skade på et sårbart sinn, og kan også føre til at man blir ekstra utsatt for vold av ulik art i voksen alder. Ser du foreldre som nedverdiger sitt barn, så bry deg. Vær en nabokjerring eller -gubbe som stikker nesa di i andres saker. Dette er et av de viktigste budskapene til gjesten vår, som forsker på denne tematikken ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

’- Er du homo har du i hvert fall et sted å henge hatten din’, sier Finn. Og så sier han noe om rot, grå sofaer og gule stuer, usynlighet, aksept av andre mennesker, og viktigheten av å være sin egen beste venn. Dessuten snakker vi om blomster. Og bier. Eller som voksne mennesker pleier å si: sex.Denne episoden er sponset av Läkerol #makespeopletalk

‘Det finnes ikke vanskelige barn, men det finnes barn som har det vanskelig’. Vår gjest var helsesøster i mange år, og hun jobbet hardt for å avdekke både fysisk og psykisk vold mot barn. Hun ble blant annet kåret til årets osloborger fordi hun reddet livet til seks uker gamle ‘Jakob’. Nå er hun pensjonist, men hun er fortsatt sterkt engasjert i barns vilkår.Denne episoden er sponset av Läkerol #makespeopletalk

Denne episoden er sponset av Läkerol #makespeopletalkDen teknolgiske utviklingen går vanvittig fort, den er eksponentiell, altså eksplosiv, og en sånn vekst klarer vi mennesker ikke å forstå intuitivt, mener vår gjest. Hvordan påvirker denne utviklingen psyken vår? Hvilke kvaliteter i mennesker vil bli verdsatt når roboter tar over så mye av det vi har vært vant til å drive med? Silvija Seres er teknolog og har en doktorgrad i matematikk. Sammen med henne gjør vi vårt beste for å forsøke å ane omfanget av tiden vi er inne i.

Pasientene med de aller mest alvorlige psykiske lidelsene er i en avmektig posisjon, deres stemme blir knapt hørt, og de får ikke plassen de trenger. Vår gjest er psykiater, hun har skrevet boken ‘Tvang og tvil’, hvor hun løfter frem smertepunktene innenfor psykisk helsevern. Hun skulle for eksempel ønske at psykiatrien kunne stå ved at det er veldig mye de fortsatt ikke vet om psyken og behandlingen av den.

Hvordan vet du at du finnes? Har du noen gang lurt på om opplevelsene du har virkelig er dine egne? Mennesker med schizofreni og psykoselidelser slåss med smertefulle og eksistensielle spørsmål. Vår gjest er spesialist i psykiatri, og for ham er det helt essensielt å forstå pasientens indre landskap, for deretter, sammen, å kunne finne en bedre forståelse av psykoseopplevelsene. Han ønsker at selve opplevelsene i en psykose fikk vesentlig større oppmerksomhet enn de får i dag, og mener at innsikter fra filosofien, om hvordan vår bevissthet fungerer, kunne tilføre sunn fortolkning av dagens psykiatri. 

Forbruket vårt er, i dag, tre ganger så stort som det var på åttitallet, uten at dette har gjort oss lykkeligere, kanskje heller tvert i mot. Psyken får rett og slett kjørt seg ganske hardt i møte med den massive påvirkningen fra reklame. Gjesten vår har jobbet i reklamebransjen i over tretti år, og han kommer med noen innspill til hvordan forbrukere, og kanskje spesielt foreldre skal forholde seg til dette.

Han har selv vært flyktning, noe som kanskje har gitt ham en ekstra stor respekt for andre menneskers traumer, i sitt arbeid som psykiater. Vi snakker om hvordan religion påvirker pysken vår, hva som skjer når et ansikt blir skjult bak en niqab, sporene en flukt og et opphold på et asylmottak kan sette, og om hvordan vi mennesker best skal leve sammen.

Alle kan bli lurt av en psykopat, og det kan ta lang tid før man forstår at en person har sterke psykopatiske trekk. Vedkommende vil kunne utnytte deg, fordi han eller hun mangler sperrene for å manipulere og bedra. Psykopater spiller på våre tilknytningsbehov, vår kjærlighet og vår omsorg for å få det de vil ha, som kan være for eksempel dominans, beundring eller konkrete goder. Psykopati er komplekst, og de enkle sjekklistene man finner i media med jevne mellomrom er misvisende. Vår gjest har en doktorgrad i psykopati, og jobber med dem til daglig, så her får du en grundig innføring i hva psykopati er.  

Vi er på mange måter friere i dag enn vi noensinne har vært. Samtidig sitter vi fast i en masse forestillinger om hvordan vi burde være for å være gode nok, veltrente nok, vakre nok, og så videre. Vår gjest er fastlege, hun møter til stadighet unge mennesker som er blitt utslitt og apatiske av presset de opplever å være utsatt for. Nå har hun skrevet bok om Kroppsklemma, klemma altfor mange av oss sitter fast i.

Har du en kollega som irriterer fletta av deg? Kan det være en mulighet for at nettopp du er kollegaen andre har lyst til å kline til? Arketyper som primadonnaer og pragmatikere kan fort gå hverandre på nervene, samtidig som de begge har verdifulle kvaliteter som trengs for å få jobben gjort. I denne episoden ser vi på både ledelse og kollegialitet, sammen med en som reiser land og strand rundt for å åpne en ny dialog på arbeidsplasser.

Det hersker en god del forvirring rundt personlighetsforstyrrelser, og hvordan de skiller seg fra hverandre. Det er et vidt spekter; fra schizoid til histronisk, tvangspreget og emosjonelt ustabil, blant annet. Vi kan alle ha drag av disse, men det er først når de overtar livet at de blir kalt forstyrrelser. Her får du en oversikt, fra en av Norges fremste eksperter.

Demens er skremmende for den som blir rammet, og for de som står rundt. Det kan oppleves som skamfullt å begynne å miste kontrollen, dermed finner man gode strategier for å skjule hva som skjer, noe som igjen kan føre til at det tar lang tid før pårørende oppdager sykdommen. Som så ofte ellers er god informasjon og en åpen dialog gode verktøy for å gjøre livet lettere for alle de involverte. Vår gjest jobber på Demenslinjen; hun snakker daglig med mennesker som er i eller rundt sykdommen.

Hun angrer ikke på fasadeoppsussingen, men mener at man heller burde bruke tid og krefter på å pusse opp innsiden. Hun tenker faktisk at operasjonene kan ha bidratt til å svekke selvtilliten hennes. Etter seks år i offentligheten lurer hun på hvordan livet ville vært hvis hun ikke var kjent, og er kanskje aller mest redd for at det ville være kjedelig.   

Den stille skammen som gjerne følger i kjølvannet av krenkelser spiser på livsgleden hvis den får lov til å ligge og ulme. Forsoning og selvmedfølelse er glitrende motgift, og orker man å lytte til hva skammens stemmer faktisk sier har man den beste muligheten for å slippe unna det klamme grepet. Vår gjest er psykolog og forsker hos Modum Bad, og fordyper seg i blant annet spiseforstyrrelser og perfeksjonisme.

Det er en vanlig feilslutning å tro at PTSD bare blir utløst av en traumatisk hendelse. Langvarig stress, spesielt hvis det også er uforutsigbarhet inne i bildet, kan også føre til posttraumatisk stressslidelse. Dessverre kan mennesker føle at de nærmest ikke fortjener denne diagnosen, fordi deres opplevelser ikke var sterke nok. Legger man til et lag med skam på toppen, så får man en god ide av hva vår gjest har balet med etter at hun tjenestegjorde som tolk i Afghanistan.

Dagens ungdommelige pensjonister, oppblåste egoer, vonde nedbemanninger, overgang og visesang er noe av det vi er innom i denne episoden med TV2s tidligere programleder og nyhetsanker.

Ivaretakelsen av barn handler om så uendelig mye mer enn å produsere samfunnsnyttige borgere. Barndommen har en rikdom vi skal hegne om, og noe av det viktigste vi kan gjøre er å la hvert eneste lille barn få rom til å være det unike vesenet det er. Det er slik vi skaper trygge voksne; mennesker som står støtt i sitt eget selvbilde.

Det er vi, samfunnet, som definerer hva som er normalt og hva som er galskap; samtiden avgjør hvor grensene går. Kanskje kunne vi alle puste lettere hvis normalen ble utvidet, og hvis undringen fikk større plass. Vi kaster noen blikk både bakover og fremover, og filosoferer rundt psyken gjennom tidene.

Barnevernet får ofte pepper i media. Om kritikken er berettiget eller ei, så er uansett jobben de gjør med å verne barn uhyggelig viktig. Det kan hende at våre fordommer mot denne instansen faktisk ikke holder stikk. Vår gjest har jobbet i Barnevernet i mange år, og han hjelper oss med å kaste lys inn i noen av de mørke krokene.

Det kan være slitsomt å være et barn med ADHD, blant annet fordi du innimellom kan få skylda for noe andre har gjort. Men hvis de rundt er flinke til å lytte, er det mye som kan gjøre dagene lettere. Det er for eksempel ikke sikkert at det er en god ide å knuse drømmer: Kristoffer fikk beskjed om at han aldri ville kunne delta i lagsport, fordi han hadde ADHD. Det ga han faen i, så nå er han keeper, og drømmer om å bli verdens beste.(Kristoffers mamma var tilstede under innspillingen.)

En ti år gammel jente har så vondt inni seg at hun begynner å kutte seg. De voksne orker ikke å forholde seg til det, så de snur seg vekk. Selvskadingen tiltar i styrke, jenta blir suicidal og går gjennom en rekke innleggelser, uten å få nevneverdig hjelp. Hun bestemmer seg for å studere medisin; – som psykiater vil hun virkelig kunne hjelpe andre som går gjennom det samme. Hun sitter tross alt med en unik spisskompetanse.

Det er ikke uvanlig å kjenne på uro når man nærmer seg stillheten. Det er allikevel viktig å gi stillheten en sjanse, skal man tro filosofen Pascal: «… hele menneskets ulykke har sin kilde i én eneste ting, nemlig at det ikke klarer å holde seg i ro i et rom.» Vår gjest har skrevet boken ‘Stillhet i støyens tid. Gleden ved å stenge verden ute’. Sammen med ham kartlegger vi støyen som omgir oss, og snakker om frykten vi har for å stå ansikt til ansikt med oss selv.

Tre unge mennesker viser frem sine psykoser og schizofrene diagnoser i den nye TV- serien ‘Stemmene i hodet’. Vår gjest er skaperen av serien. Vi snakker mye om hvor stor forskjell det er på psykiske behandingstilbud, og hvor utrolig viktig det er å få nok tid. For de tre hovedrolleinnehaverne har det vært essensielt at de har fått lov til å være individer, – ikke bare sykdommer som skal kureres.

Han har lært mye om å stå i groteskt vonde følelser, og er på nådeløs jakt etter mening. Han er blitt allergisk mot small talk, og vil vise at det er lov med sterke følelser, også hos menn. Etter å ha gjennomlevd 16 år med en dødssyk sønn skrev han boken ‘I Mikkels lys. En pappas fortelling.’ I denne epsioden er det de store linjene i livet som får mest oppmerksomhet.

Vi gjør det vi kan for å unngå døden, men den er der som en konstant skygge. Kanskje gjør døden livet mer intenst? Som sykehusprest står vår gjest tett på døden, han har også forsket på hva som skjer med helsearbeidere som er i jevnlig kontakt med den. Det kan være mye skyld og andre vonde følelser, men døden gir samtidig en sterk opplevelse av mening.

Han er en glad gutt som liker å være her på jorden, og selv om han har smakt på både skam og andre vonde følelser så evner han å komme i vater igjen rimelig raskt. Han lærte tidlig at det beste er å vise hvem man faktisk er, selv om det kan være tøft.

Noen betraktninger rundt jul, vemod, ensomhet og fred, og en del av de andre tankene og følelsene vi baler med under stjernehimmelen. Vår gjest har filosofert mye i denne sfæren, og i sitt virke som gateprest har han i tillegg sett sider av livet vi andre kanskje helst ønsker å unngå. 

Vi liker å tro at vår strukturering av kjønn og seksualitet ligger fast, og at vi i dag har en større frihet enn vi hadde for femti år siden, men har vi egentlig det? Vår gjest er kjønns- og medieforsker, og jobber med queerteori, en slags kjønnskaosteori. Vi har en forestilling om hva som er normalt, men hva om man ikke føler seg hjemme i den virkeligheten? Er vi, for eksempel, egentlig skapt for å leve sammen med ett menneske hele livet?

Vi snakker om tv- serien Skam, om mani, homofili og tvang, og hvordan man best tar vare på et menneske som er akutt psykisk syk. Vår gjest forholder seg til dette daglig, som sykepleier og miljøarbeider ved akuttmottaket på Lovisenberg sykehus i Oslo. Her er det tre ulike innfallsvinkler til tematikken, og vi er alle skjønt enige om én ting: det er strålende at filmer og serier tar opp alt som trenger å bli ufarliggjort.

Han ble etterlatt hos noen ’skikkelig ålreite folk’ i Gøteborg da foreldrene skulle deale dop. Foreldrene ble tatt av politiet, og mormor kontaktet synske Anna Elisabeth Westerlund i sin desperasjon etter å finne den lille gutten. For å forsone seg med sin oppvekst, og for å klare å tilgi de voksne som omgav ham er det viktig for ham å fortelle om det. Dette er blitt til forestillingen ’Fire begravelser og ett bryllup’.

Han var i sitt livs superform da han brakk ryggen og ble lam fra brystet og ned. Psyken fikk kjørt seg grundig; det var harde, indre kamper i perioden etter ulykken. Håpet og livsgleden vant over bitterheten, han har lært mye om hva han må gjøre for å aktivisere seg vekk fra de vonde tankene.

Hun begynte med selvskading før hun begynte på barneskolen, og fant ut at spiseforstyrrelser var en usynlig skademåte. Hun hadde kontroll på vekten i mange år, men etter hvert tok anoreksien over livet hennes fullstendig. På ett tidspunkt trodde hun at hun ikke fikk plass i lenestolen, selv om vekten hennes var så lav at flere av hennes indre organer var i ferd med å gi opp. I dag jobber hun som journalist i Aftenposten, og har funnet at engasjement utenfor egen kropp kan være en del av løsningen.

Hun vokste opp med en mor som slåss med spiseforstyrrelser, og som tok sitt eget liv. Det tok mange år før hun klarte å snakke om dette, men i dag jobber hun aktivt med å snakke om hvordan man skaper seg et helt liv etter et traume. Hun har blant annet skjønt at sterk glede kan eksistere ved siden av dyp sorg.

Det dreier seg om politisk psykologi i denne episoden, i anledning valget i USA. De som spiller på solidaritet har en vanskeligere jobb med å nå frem til massene, enn de som spiller på frykt. Det vi opplever som irrasjonelt kan, sett fra et annet ståsted, oppleves som helt rasjonelt. Vi ser på ledelse, hvordan det lønner seg å fremstå som en prototype, og hvor mye innpakningen av budskap kan påvirke massene. Det er krevende å tenke selv, men det er viktig at vi prøver.

Han fikk sitt første panikkangstanfall under en turné, midt på natten, alene på et hotellrom i Kina. Til å begynne med forsøkte han å trygge seg selv med å gå med springkniver i lomma. Etter hvert lærte han hva det var som skjedde i kroppen, og ble dermed kvitt panikkangsten for godt.

Et barn som ikke får den nødvendige følelsesmessige næringen fra sine foreldre vil slite mer som voksen. Gjesten vår i denne episoden har forsket på barn som vokser opp med en voksen som sliter psykisk, og nok en gang forteller ekspertisen oss at det aller viktigste er å snakke om det.

Stor sorg er en del av livet; mennesker vi elsker dør. Vår gjest mistet sin kone i kreft i 2014. Her forteller han om de ulike reaksjonene han hadde i tiden etterpå, som til tider var ekstreme.

Foreldrene hennes ville ikke at hun skulle bli politiker, fordi de var redde for at hun skulle bli drept; det var det de var vant til fra Sri Lanka. Kamzy gjorde det likevel og ble varaordfører. I dag er målet hennes å redde verden, og å hjelpe minoritetsjentene i Oslo. 

Når man møter et menneske som står på kanten; som kanskje vurderer å ta sitt eget liv, er det aller viktigste å være åpen, og å bare våge å være der. Gjesten i denne episoden kommer fra Kirkens SOS, som daglig tar imot flere hundre henvendelser fra mennesker i krise.

Utrygghet, sult og søvnmangel gjør skremmende ting med psyken, noe vår gjest fikk kjenne på kroppen gjennom de 52 døgnene han var uteligger i Oslos gater. Men opplevelsen hadde også vakre sider; man finner mye medmenneskelighet der ute.

Vår kultur er ikke helt bra for den psykiske helsen; jakten på den perfekte fasaden gjør oss syke. Nærhet og tilhørighet, og god selvfølelse begynner i sårbarheten. Hva skjer hvis du viser hvem du faktisk er? Psykiater og forfatter av boka ’Alene Naken’ har vært opptatt av dette spørsmålet i over tretti år.

Angst kan være sykt skremmende, men den trenger ikke å definere deg. Malin fra ‘Jeg mot meg’ ble ridd så hardt av angsten at hun trodde hun skulle dø. Nå har hun blitt venn med den, og tatt tilbake makten over sitt eget liv. 

Barn forteller gjerne om et seksuelt overgrep i små drypp, ofte for å teste hvordan den voksne reagerer. Det kan ta tid før hele historien kommer fordi det er så mye skam og skyld, i tillegg til at barnet kan føle en lojalitet til overgriper. Vår gjest jobber i Kripos, og er ekspert på å avhøre barn.

Hun anklaget sjefen sin for trakassering og sa opp jobben offentlig. Konflikten som førte til at LO-leder Gerd- Liv Valla gikk av, var hard å stå i. Nå, ti år senere, snakker hun om hva det kostet, men også om innsikten hun har fått i konflikter på arbeidsplassen. 

”Retten feller ingen moralsk dom over kvinnen, men konstaterer at hun ikke er fremmed for å ha sex med tilfeldige menn.” Tror du dette er en setning fra en voldtektsdom på 1800- tallet? Neida, den er fra 2011. Vi snakker om skam og de andre følelsene som følger etter en voldtekt.

Helseministeren brenner for psyken vår. I denne episoden snakker vi om hvordan toppolitikere takler psykisk press, i tillegg er vi innom alt fra homofili, transpersoner og ADHD, til de knallharde kravene barn og unge blir syke av. Blant annet.

Hvor bor psyken? Kan svaret på demensgåten ligge klart allerede ved fødselen? Hvordan endrer hjernen seg gjennom livet? I denne episoden har vi en mer akademisk tilnærming til psyken når vi lar en hjerneforsker fortelle om sitt arbeid og sine oppdagelser. 

Cecilie overlevde Utøya. I dag, fem år senere, føler hun at hun står på utsiden av samfunnet og ser inn. Vi, de andre, prøver å glemme det de etterlatte og overlevende fortsatt ikke klarer å slippe unna, sier Grete, som forsker på ettervirkningene etter terroren 22. juli.

Han slo, han sa unnskyld, hun var forelsket. En helt vanlig, ressurssterk, norsk jente med trygg og god oppvekst blir værende i et voldelig forhold i flere år. Og hun er langt fra den eneste.   

I suksesserien ‘Jeg mot meg’ fulgte vi åtte ungdommer gjennom krevende prosesser. Her får psykologen deres rom til å snakke ut -om produksjonen, forholdet han fikk til ungdommene, og styrken som ligger i grupper.

Spiseforstyrrelsene er ikke helt borte, men de eier henne ikke lenger. Hun er dessuten ikke helt sikker på om hun faktisk ønsker å bli helt frisk.Men reflektert er hun. Og hun fyrer med glede av mot bloggere som bidrar til å skape kroppspress hos de unge.

Da de fikk vite at mor hadde fått kreft valgte de voksne å være helt åpne med sine to små døtre. I denne episoden snakker vi om sorg for liten og stor, om barns fantasi og hvordan helsevesen, skole og foreldre kan møte noe av det vondeste vi opplever i livet: døden.

En brutal barndom med store doser svik og avvisning gjorde ham til en mobber. Rus og vold, etterfulgt av sanksjoner og straff, drev ham nærmere og nærmere døden. En sykepleier, med en genuin interesse for hva som faktisk bodde inne i gutten, skulle redde livet hans.

Sorgen over faren gikk over i en lang og dyp depresjon med en hyperaktiv, kjip jævel av en demon som gjorde sitt beste for å knuse Kristian. Det klarte den ikke; Kristian valgte å be om hjelp, ble frisk, og ga ut bok om reisen opp fra den mørkeste mørke avgrunnen – tilbake til et godt liv.

Kongen av Facebook, en dysforisk og respektfull narsissist som liker ordspill og drømmer om store reformer innen ruspolitikken. Langt fra dekkende, men en slags beskrivelse av dagens gjest.

Hun har vært på noen uhyggelig mørke steder i løpet av sitt liv. Alkoholen var så viktig at kjærligheten bleknet i forhold, og angsten hang konstant i kulissene. I dag, som edru, finner hun glede selv i å åpne et brev fra kemneren.

En mafiaboss i psykoanalyse og en etterforsker med Asbergers er et par eksempler på bølgen av psykiske portretter i film og TV de siste årene. Psykiater Finn Skårderud er stor fan av det han ser.

Hvordan finner man tilbake til seg selv når traumene er så sterke at man   blokkerer alle minner? Etter å ha stått i en hverdag med 50.000 bombenedslag i døgnet og potensielle snikskyttere på hvert hustak, blir selv en tur på kino i en trygg norsk småby en gigantisk påkjenning.Arve Aasbak tjenestegjorde som FN- soldat under borgerkrigen i Libanon, her kan du høre hvordan han fant tilbake til en trygg plattform i livet.

Psyken går i spagaten når man har ett ben i krig og katastrofer, og ett ben i bortskjemte Norge. Samtidig trer meningen med livet veldig tydelig frem, og størst av alt er kjærligheten.

Det er kanskje ikke plass til sterke følelser der ute i livet, men det er noe Adrian driter langt i. Han blir skikkelig arg når vi skal begynne å sykeliggjøre helt normale reaksjoner som sorg.

Selvmord, hårføner i bagen og konfettieksplosjoner i Carl Berner- krysset. Det er rart at en podkastepisode kan romme sånne ytterpunkter, men så er kanskje en episode litt som livet selv: absurd.

Har du noen gang hatt lyst til å klabbe til noen på bussen, helt uten grunn, bare fordi du lurer på hva reaksjonen ville vært? Da er du i godt selskap.

Kristopher er smørandes blid og babler i vei om ville ungdomsneper, menneskers dragning mot mørket, og noe nytt og irriterende som har dukket opp i hans egen psyke i det siste.

Huspsykiater Anne Kristine Bergem er opptatt av både store og små trenger rom til å snakke ut om vonde ting, og at ingen tanker eller følelser er for farlige. Her leser hun høyt fra sin bok ’Jeg skal passe på deg’; en bok om rus, barn og de voksnes ansvar.

Det er tøft for et barn å vokse opp med en psykisk syk mor som også er rusmisbruker. Marius deler sjenerøst sine erfaringer fra egen barndom.

Gærne folk har det fint sammen, og i denne aller første episoden av Pia og Psyken finner de to bipolare tonen så det ljomer.